Norsk fly- og polarhistorie
Referat fra klubbmøte 20. april 2026
Jeg har nevnt det før og gjentar gjerne: Hva vi har av kilder til ny kunnskap! Denne gang ypperlig formidlet av Ingebreth Østergren som hadde gravd fram historien om flypioneren Finn Lützow-Holm. Da Ingebreth spurte hvem som hadde hørt om ham, så jeg to hender i været. De tilhørte klubbens absolutte seniorer. Vi andre satt som spørsmålstegn og etter hvert som historien åpenbarte seg, som tente lys.
Kort slektshistorie: Finn ble født i Nesseby i Finnmark i 1890. Faren var prest og da Finn var to år gammel fikk faren ny stilling i Risør og flyttet hit med familien. Her vokste Finn opp, nærmere bestemt blant de kondisjonerte på Solsiden. 10 år gammel ble han innrullert ved Risør middelskole, datidens ungdomskole. Han viste seg å være særdeles skoleflink og gikk ut med gode karakterer. Hans interesse for sjøfart førte han til sjøs, som så mange andre i Risør, men Finn hadde konkrete planer. Han ville inn i marinen, og for å bli tatt opp som kadett trengte han fartstid. 19 år gammel ble han tatt opp som elev ved sjøkrigsskolen i Horten. Deretter fulgte en livslang karriere som marineoffiser. Men det var i luften Finn utførte sine største bragder.
Da Finn i 1912 for første gang stiftet bekjentskap med marinens eget fly kalt «Start», skjønte han at det var flyver han skulle bli. Han tok flysertifikat i 1916 og to år senere ble han ansatt som den første sjefen for Kristiansand flystasjon Kjevik. Sommeren 1922 fløy Finn Horten-Kirkenes tur retur langs den norske kysten. Det hadde ingen gjort før, og Finn hadde tatt steget opp blant eliten og skulle snart bli enda mer kjent.
Polarhelten Roald Amundsen dro sommeren 1925 fra Svalbard med en ekspedisjon på seks - som med to fly skulle fly til Nordpolen og tilbake til Svalbard. To uker senere hadde ingen hørt fra dem, og en leteaksjon ble satt i gang med Finn som leder. Før de kom seg på vingene dukket imidlertid Amundsen og gjengen opp i Ny-Ålesund. De hadde måttet nødlande på isen på grunn av motorproblemer. Etter flere uker på isen klarte de å få det ene flyet på vingene med alle seks ombord og landet på nordspissen av Svalbard. Der ble de oppdaget av mannskapet på en selfangstskute og brakt til Ny-Ålesund.
Tre år senere ble Finn på nytt sendt ut for å lete etter en forsvunnet polfarer, nemlig italieneren Nobile i luftskipet «Italia». Nobile klarte å få sendt en nødmelding som ble oppfattet, og etter flere ukers leting ble havaristene oppdaget på et isflak. Den første som fikk kontakt var en svensk flyger. Han fikk berget Nobile og hunden hans. Resten ble plukket opp av en sovjetisk isbryter noen uker senere. Da var åtte av besetningen på 16 døde. I mellomtiden hadde også Roald Amundsen meldt seg på i leteaksjonen. Med en besetning på fem dro han avsted i det franske sjøflyet «Latham 47» men Amundsen ble aldri funnet. Det antas at de har styrtet i havet uten å få sendt nødsignaler.
Året etter ble Lützow-Holm med i en ekspedisjon til Antarktis som skulle bedrive flyfotografering av områder av norsk interesse. På denne turen var han sammen med blant andre Hjalmar Riiser-Larsen, en annen pioner og flyverhelt. Disse to ble en legendarisk duo innen norsk luftfart og norsk forsvarshistorie. Finn endte opp som kommandør i Marinens flyvåpen, høyere kommer du ikke på det området. Han var en nær venn av Kong Haakon og deltok under kongens besøk i Risør i 1947. Privat måtte Finn gjennom flere tap. I en flystyrt i 1935 ble han hardt skadet og måtte amputere det ene benet, men fortsatte å fly. Sønnen Ole drev med motstandsarbeid under krigen, ble tatt til fange og henrettet ved Trandumskogen i 1942. Etter krigen fortsatte Finn i marinen og i Sjøforsvarets Overkommando. Da han døde i 1950 hadde han mottatt flere anerkjennelser for sin innsats.
Hva gjelder kveldens foredragsholder er det vel på sin plass å legge til at han også er en luftens akrobat, blant annet som seilflyger. Og altså en ypperlig foredragsholder.
Skrevet av Johan Songe, 1. mai 2026