Tradisjonshåndverk – Sollie Bygg

Referat fra klubbmøte 12. januar 2026

At Arvid Sollie skulle bli snekker, som sin far og sin bestefar, stor nærmest skrevet i stjernene. Det gjaldt forresten de fleste smågutter på Fie på 1970 og 80-tallet. I mang en krokete furu vokste det fram ei trehytte, noen riktig så kunstferdige. Sollie Bygg så dagens lys i 1997. Med 14 ansatte, derav tre lærlinger, omsetter de nå for mer enn 30 millioner kroner. Og hvert år leveres det grønne tall.

Etter hvert tok bygningsvern tak i unggutten. Med Risørs verneplan som en slags lærebok og med blant andre Arild Mathisen som mentor, dreide virksomheten mer og mer mot å restaurere og fornye gamle bygg, både i og utenfor bykjernen. Og med det oppsto også en sterk interesse for bygningshistorie. Vi kjenner alle debatten om inngangsdører i Risørs verneverdige bydeler skal være det, altså inngangsdører og ikke utgangsdører. I gamle dager var det tradisjon å ha innadslående ytterdører. Disse var enkle å stenge for å holde uvedkommende ute, det være seg fant eller rovdyr. Dessuten var de en trygghet for å ikke bli innestengt når snøen lavet ned og fokket seg opp langs husvegger og inngangsdører. Men i 1822 endret en kirkebrann både historien og lovverket. 116 mennesker brant inne da det begynte å brenne i en fullsatt kirke 1. pinsedag. Det oppsto trengsel i panikken, og døra, som altså var innadslående, ble blokkert. Selve historien kan du lese her Kirkebrannen i Grue krevde 116 liv og endret loven for dører i alle kirker – Langlesing fra Innlandet ( Hold Ctrl-knappen og trykk på den uthevede teksten, så dukker historien opp i nettleseren )  Fra da var det ved lov bestemt at alle inngangsdører i kirker skulle slå utover, noe som etter hvert fikk gyldighet for alle forsamlingshus.

Men innenfor vernesonen i Risør bestemmer altså verneplanen at inngangsdører skal slå innover. Dette har som sagt skapt en del debatt, selv om alle er mer eller mindre enig i at det  gir en penere fasade og egentlig er veldig praktisk der inngangsdøren i en liten by ofte vender direkte ut i gata.

Nok om det. Arvids interesse for kirkebygg var uansett økende. Han skjønte at kirkene gjerne var en form for signalbygg for bygningsvern, og at dette var et område der spesialkompetanse var nødvendig. Via kommunen og fylkeskommunen, og ikke minst Forum for tradisjonshåndverk, kom han på sporet av et høyskolestudium tilrettelagt for snekkere. Deltidskurset gikk over fire år og ga 180 studiepoeng. Haken var imidlertid at kurset var satt opp i Innlandet, tidligere Oppland fylke, og kostet 1.800 kroner per studiepoeng. I Oppland fikk snekkerne støtte fra fylkeskommunen, mens Arvid i tilfelle måtte dekke kostnaden selv. Han satset likevel på at studiet ville gi han og bedriften et løft. Han søkte og kom med, og søkte et legat om støtte – og med 80.000 kroner i legatmidler var saken avgjort. I perioden 2009-2013 gjennomførte han studiet og er nå en av de fremste i Agder på dokumentert bygningsvernkompetanse. Med det fulgte også en fordel i konkurransen om oppdrag innenfor restaurering av kirkebygg, og referanselisten begynner å bli lang.

Samtidig som Arvid gjennomførte høyskolestudiet kjøpte han småbruket Grandalsmyra på Sandnes og brukte det som treningsarena for praktisk bruk av det han hadde lært på kurset. Han var også kommet i kontakt med Norsk kulturminnefond og fikk etablert samarbeid med dem og lederen der, Einar Engen, noe som har ført til nye oppdrag og ny kompetanse innenfor restaurering av verneverdige bygg. Den gamle husmannsplassen i Melaaslia i Gjerstad har gitt ny kunnskap om hvordan enkle bygg kunne stå i 200 år og beholde både utseende og funksjon, blant annet ved bruk av datidens asfaltplater; kumøkk klint på kledningen innenfor tømmerveggene. En metode Arvid nå benytter der det passer. Men det må være møkk fra kuer som ikke får kraftfor – for å unngå lukt. På Ramleth går det to telemarkskuer som bare spiser tørrfor. Der henter Arvid noen ruker når spesielle oppdrag krever spesielle løsninger.

Sollie Bygg har med årene utvidet virksomheten til også å gjelde eiendomsutvikling. Kjøpet av Havnegata 8 og Storgata 8, det såkalte Hollenderkvartalet, og restaurering av dette er et eksempel. Han har også investert i et større lager på Hestemyr da oppdraget med Strømsbu sag for sjøforsikringsselskapet Gard i Arendal krevde trygg lagring av inventar mens arbeidet pågår. Nok et eksempel på hvordan bevaring og nytenking går hånd i hånd. Listen over restaurerte kirkebygg vokser stadig. Det siste i vårt område er Frydendal kirke der 14.000 skiferplater fra taket på hovedskipet ble tatt ned og flyttet til andre deler av bygget. Råtten kledning er erstattet med riktig panel og påført linoljemaling, slik at bygget kan stå i mange, mange år

Det er med andre ord ikke uten grunn at Sollie Bygg i 2022 ble tildelt Bygg og bevar-prisen. Om denne se her https://byggogbevar.no/arkiv/sollie-bygg-vinner-bygg-og-bevarprisen-2022/

 ( Hold Ctrl-knappen og trykk på den uthevede teksten, så dukker historien opp i nettleseren )

Skrevet av Johan Songe, 14. januar 2026