Kunstig intelligens i Kartverket

Referat fra klubbmøte 20. oktober 2025.
Det var sitrende spenning i lokalet denne regnvåte oktoberkvelden da Sander Jyhne skulle innlemme oss i mysteriet AI. For egen del husker jeg fremdeles da vi for halvannet år siden ble introdusert til begrepet kunstig intelligens av vår egen Roger Syversen, som da hadde passert 50 år og hadde fulgt utviklingen på området i en årrekke. Her satt det en ungdom og tittet rolig ut i salen mens presidenten introduserte ham og hans PhD-arbeid ved Universitetet i Agder. Sander er 27 år, gift og far til to krabater på seks og to år. Han og familien er nylig vendt tilbake til Grimstad fra ett års utveksling ved universitetet i København, og han er i ferd med å fullføre sin doktoravhandling basert på bruk av KI i kartlegging av moderlandets terreng og bygninger.
Men først litt om Sander. Det er betryggende å vite at han er født og oppvokst i Risør med foreldre og besteforeldre som flere av oss kjenner. Etter endt grunnskole søkte Sander seg mot høyere utdanning i Grimstad og fikk raskt unna både bachelor- og masterstudier i maskinteknikk og maskinlære før han ga seg i kast med hverdagen som stipendiat ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved UiA. Vi har skjønt at veien fram til en doktorgrad for de fleste stipendiater er brolagt med artikler og foredrag. Mange av disse artiklene havner etter hvert i en skuff hos en eller annen forsker et eller annet sted i verden, men Sander vil at det han studerer skal få praktisk betydning i en virksomhet der store mengder data skal bearbeides og benyttes til gode formål. Sånn sett kunne Sander – som så mange andre – satset på forskning innen helse. I stedet ble det altså et prosjekt rettet mot Statens Kartverk og deres muligheter for bruk av KI.
Før jeg går videre i referatet, som så langt er basert på notater, må jeg medgi at jeg underveis lurte litt på hvordan jeg skulle komme unna denne gangen. Jeg har friskt i minne Rogers utlegninger om ChatGPT og ulike språkmodeller som han benytter innen digital markedsføring. Referatet ble på forunderlig vis applaudert av nettopp Roger, så da tenkte jeg at jeg kan benytte samme metode denne gang. Min notering ble derfor gradvis tonet ned til den døde fullstendig da Sander forklarte hva begrepet TRAPL står for - Transformer-Based Patch Learning for Enhancing Semantic Representations Using Aggregated Features to Estimate Path-Class Distribution - som Sander foredro om på et seminar i Linköping for et drøyt år siden. Fra da av fikk kulepennen hvile, og jeg konsentrerte meg om å betrakte Sander og gruble på hva som får en intelligent unggutt til å stå foran en forsamling av måpende pensjonister og snakke om praktisk bruk av kunstig intelligens. Jeg kastet et blikk rundt meg og skjønte at jeg kommer til å ha stor frihet også denne gangen.
Sander viste på skjermen hvordan innhenting av data foregår. Det dreier seg om bilder. Fly som svever over oss driver ikke bare befordring av personer og gods. Mye av flytrafikken er begrunnet med fotografering av alt vi omgir oss med; natur, veier, bygninger etc. Millioner av fotos samles og bearbeides av kraftige datamaskiner som i neste omgang i 3D-format kan vise hvordan vår verden ser ut. Og jeg begynner så smått å fatte hva Sanders forskning går ut på. Han vil produsere – eller i alle fall konstruere – modeller som gjennom maskinlæring kan overta det møysommelige og tidkrevende arbeidet det er å få fram gunnlagsmateriale for Kartverket og forbedre dette slik at det kan lette og forenkle arbeidet med å dekke samfunnets behov for detaljinformasjon om den verden vi lever i.
Sanders forskningsarbeid har fått oppmerksomhet langt utenfor campusen i Grimstad. På Kartverkets hjemmeside finner jeg følgende: «En fersk studie om bildeteknologi for å identifisere og isolere spesifikke bygninger i flyfoto har fått internasjonal interesse. Forskningen utført av PhD-student Sander Jyhne er nå publisert av forlaget Springer». Dette amerikanske forlaget er kjent for
å publisere akademiske tidsskrifter og bøker, og har en global portefølje innen blant annet vitenskap, teknologi og medisin. Publiseringen kom i etterkant av Sanders opptreden på «SGAI International Conference on Artificial Intelligence» i Cambridge i England for snart to år siden, der han presenterte sin metode for gjenkjenning av bygninger fra flyfoto. Metoden har han kalt Contrastive Transformer (CT) som kan forbedre ytelsen til en type nevralt nettverk. Sander sier at resultatene av dette arbeidet kan gi verdifull informasjon som estimerer befolkningstetthet, hvordan byområder utvikler og endrer seg over tid, og for å kartlegge byutvikling. Slike data kan være verdifulle ved for eksempel naturkatastrofer der bygningssementering kan hjelpe med bistandsarbeid og skadevurdering.
Avslutningsvis viste Sander hvordan bearbeiding av flyfoto kan forbedre resultatene slik at bildene kan bli nyttige verktøy i for eksempel Kartverket. Enkelt og kort fortalt handler det om en metode for å gjenkjenne punkter i to eller flere bilder av samme motiv tatt fra ulike vinkler, legge dem oppå hverandre og forhåpentligvis oppnå skarpere fokusering. For å ta det hele litt ned og få bakkekontakt, fortalte Sander om et prosjekt der man forsøkte å skissere likheter og ulikheter mellom en ulv og en husky. Ulven var fotografert i sitt miljø, i snødekt skog, mens huskyen var fotografert på et parkettgulv. Modellen fokuserte overhodet ikke på dyrene, men den ga detaljerte opplysninger om såvel snødekt landskap som trestavs parkett. Prosjektet var med andre ord fullstendig verdiløst.
Så hvis leserne er enig med meg om at dette kommer vi garantert til å høre mer om, er det bare å ønske Sander velkommen tilbake.
Skrevet av Johan Songe 22. oktober 2025