Sivil ulydighet i kampen for en friskere klode

Referat fra klubbmøte 22. september 2025

Fredrik Glad Gjernes er en ekte sekstiåtter, dvs. han er født i 1968 så ekte er litt tvilsomt.
Men tvilen dreier seg bare om aldersbegrepet, som aktivist er han ekte nok. Han kaller seg
selv yrkesdemonstrant. Dette ble etter hvert krevende for arbeidsgiveren KFUK-KFUM
Global, så i april i år ble de enige om en sluttavtale etter at han i to år har vært sykmeldt
pga flåttbitt. Og dette med sykmelding og rollen som «yrkesaktivist» har vært kilde til mang
en avisartikkel om aktivitetene hans. For hvordan kan man være sykmeldt og samtidig
heltids aktivist, som blant annet Finansavisen retorisk spurte sine lesere for et år siden.
Samtidig dveler de ved at han på hjemmesiden til KFUK-KFUM opplyser at han er i
permisjon. Han er da vitterlig sykmeldt og får ytelser fra NAV, altså vår felles trygdekasse.
Etter noen verbale runder innrømmet Fredrik at han er sykmeldt, men at begrepet
permisjon også dekker dette. Vel nok om det. Striden om begreper er lagt død, og Fredrik
kan konsentrere seg full og helt om jobben som yrkesdemonstrant.
Men litt mer om Fredrik, sønn av Einar og Anlaug, og vokst opp i Leideren. Etter vanlig
skolegang søkte han ut i verden etter mer kunnskap og erfaring. Og det har skaffet ham
både utdanning og jobb. Etter diverse grader innen økonomi og ledelse blant annet i
England, har han det meste av sitt liv jobbet innen bistand, det meste av tiden for Kirkens
nødhjelp i Afrika. Og nå sist altså for KFUK-KFUMs globale organer.
Når han dreide interessen over mot protestarbeid har jeg ikke helt klart for meg. Men jeg
tror både bakgrunnen hans med svært bevisste foreldre, og jobbene hans med mennesker
som ikke har vært like heldige med fødested som oss, har vært en prosess i Fredriks liv.
Han har kommet til at det er helt greit å stikke kjepper i hjulene for virksomheter som ikke i
tilstrekkelig grad tar hensyn til miljø og fattigdomsbekjempelse. Og han mener at disse to
henger sammen. Han er gift med Kristin og har to barn. Alle tre syns det han holder på
med er innafor med god margin, selv om ingen av barna hans vil være med på stand når
pappa protesterer. Foreldrene hans, Einar og Anlaug, applauderer og er blant hans mest
trofaste støttespillere – og sponsorer.
Fredriks mantra når det gjelder det han brenner for lyder omtrent slik: «Hvordan beskytte
menneskerettigheter når den politiske prosessen svikter». Svaret hans er sivil ulydighet
som han mener å ha juridisk støtte for innen det som kalles nødrett. Om akkurat dette
strides de lærde, men sivil ulydighet viser seg å fungere i kampen mot det han betegner
som politisk og økonomisk vanstyre.
Resten av foredraget var viet en billedserie som viser Fredrik i sving med å blokkere
oljehavner, stenge inngangen til Norges Bank når det skal avholdes møte i Oljefondet,
eller forstyrre andre strategiske områder i by og land, eller på sjø, der Fredrik trives som
fisken i vannet. Oppveksten i Risør har gjort ham til en dyktig og erfaren seiler,
kompetanse han benytter når han og medaktørene seiler langs sikkerhetssonens linje på
Mongstad. De blir ofte innbragt av politiet for ulovlig virksomhet og får saftige bøter. Men
organisasjonen hans har en «bøtekasse» som stadig fylles opp av sympatisører. Og
jammen tror jeg mamma Anlaug er en av donorene.
Han og hans kumpaner knytter seg til den internasjonaler gruppen Extinction Rebellion
som siden 2018 har støttet Fredriks arbeid for utfasing av norsk olje- og gassproduksjon.
Fredrik avsluttet med å presisere at de har følgende motto: «Ingen vold. Ingen
ødeleggelser. Ingen hatprat. Ingen trakassering». Og han forsikret at forholdet til politiet
var det aller beste. Noen ganger får de sågar hjelp av dem hvis de havner i en knipe.
Fredriks foredrag var preget av godt humør og fortellerglede. En givende kveld i klubben.
Skrevet av Johan Songe, 8. oktober 2025