Bedriftsbesøk på Næs Jernverksmuseum
Mandag 18. august troppet 25 medlemmer og ledsagere opp på jernverksmuseet i Nesgrenda. Der ble vi tatt imot av museumsbestyrer Knut Aall som geleidet oss gjennom jernverkshistorien på en måte som var til å bli klok av. Først benket vi oss i en kinosal og fikk se en film der Norges jernverkshistorie ble fortalt. Deretter fikk vi en omvisning i de forskjellige bygningene og en titt på det nye damanlegget i Storelva som snart står ferdig.
Knuts tipp tipp oldefar Jacob Aall kjøpte Næs Jernverk i 1799, og det er under hans navn og ledelse jernverket vokste seg stort og berømt. Men det hadde vært drift på jernverket siden 1665. Da det ble endelig nedlagt i 1959 hadde det vært i drift nesten 300 år. Museet ble etablert i 1966 og er med sine godt bevarte bygninger og installasjoner et kulturhistorisk smykke som hvert år tar imot et stort antall besøkende. Det er også flittig besøkt av skolegrupper der elevene får lære norsk industrihistorie på en levende måte.
Knut Aall er en ypperlig formidler. Han er som nevnt 6. ledd i Aall-slekten og kan sin familiehistorie til fingerspissene. Som eier av jernverket har han også jernverkshistorien i Norge under huden, og får dermed kombinert de ytre, nasjonale begivenheter med det som foregikk lokalt på Nes på en fengende måte.
For å lage jern trengs det tre ting: vannkraft, jernmalm og trekull. Plasseringen ved Storelva er derfor ikke tilfeldig. Malmforekomstene på Sørlandet er de beste i landet. Særlig i Arendalsområdet er kvaliteten svært god. Trekull ble hentet ut av de store skogene i bygdene omkring. Trær ble felt og brent til trekull og fraktet til Nes. Mang en skogeier i distriktet var beskjeftiget med denne aktiviteten. Så er det ikke så underlig at mange steder på Sørlandet ble nærmest avskoget siden trekullvirksomheten løp parallelt med eksport av tømmer til Europa.
Besøket ble avsluttet med en orientering om reguleringen av vannføringen i Storelva. En ny dam med turbiner for kraftproduksjon og laksetrapp skal stå ferdig i løpet av høsten/vinteren slik at vårflommen 2026 kan håndteres greit.
Vi dro hjem med ny kunnskap om norsk industri- og kulturhistorie som kan foredles ved nye besøk, enten man reiser individuelt eller i grupper. Ikke langt fra jernverket ligger for øvrig golfbanen som også er verdt et besøk.
Skrevet av Johan Songe, 17. september 2025