IMS - Ny bydel på Krana

Referat fra klubbmøte 21. oktober 2024

Det var spent forventning i forsamlingen da Roy Langseth fra IMS skrudde på projektoren og fortalte om prosjektet hans bedrift har tatt initiativ til. Kortversjonen av bedriftens bakgrunn og beveggrunn kan sies slik: IMS kjøpte de første bygningene på området i 2006 og drev industriell virksomhet her i 10 år. Etter hvert viste det seg at transport og logistikk ble utfordrende og virksomheten ble flyttet til Akland. Siden har hallene blitt brukt til fjernlager og testanlegg samtidig som de har vært forsøkt leid ut. Etterspørselen har imidlertid vært laber. IMS har blant annet vært i kontakt med bedrifter som driver med montering av vindmøller som er tenkt plassert i Skagerrak. Utfordringen med slik virksomhet er at når vindmøllene er montert og tauet ut, har ikke monteringsanlegget lenger noen funksjon siden alt vedlikehold av vindmøller skjer til havs. Dessuten krever produksjon av vindmøller større arealer enn det Krana kan by på. Hallene vil derfor mest sannsynlig bli demontert og flyttet til Akland.

Så er spørsmålet; hva gjør man med en sjønær tomt på 11 mål i en liten kystby der mange gjerne vil bo, men ingen virksomheter ser ut til å ville etablere seg? På nærmeste nabotomt ligger en båtutstyrsvirksomhet med båtopplag, verksted og flytebrygger så langt øyet rekker. Tanken om å utvikle området med boliger kom - om ikke flytende på ei fjøl - så i alle fall sigende inn i Roy sine tankebaner. Og dermed begynte snøballen å rulle. Kontakt med Morten Eikeland på Risør Båtsenter viste at han hadde tumlet med lignende tanker for sin tomt som er på hele 16 mål. Og da var ikke veien lang til å kontakte kommunen for å lodde stemningen for en omregulering fra industri til kombinert bolig og næring. Risør kommune er i gang med arbeidet for en ny arealplan som er tenkt ferdigstilt innen utgangen av 2025. Innspillet fra de to samfunnsbyggerne kom derfor beleilig, sånn sett, og kommunen ga uttrykk for interesse. Men omregulering av et område i en slik målestokk er ikke noe som gjøres i en håndvending. Det krever mye utredningsarbeid både hos initiativtakerne og i kommunens administrasjon og politiske apparat. Aust Agder Blad kan fortelle at planen er presentert både for administrasjon og de ulike politiske partier, og på leserinnleggsfronten ser vi at det har begynt å komme kommentarer.

Så gikk Roy over til å presentere selve prosjektet. I en så tidlig fase ville det vært naturlig å vise skisser av området og tegne inn noen "melkekartonger" for å vise plassering av bygningsmassen. Med hjelp fra tidligere samfunnsplanlegger i Risør kommune Sigrid Hellerdal Garthe i Asplan Viak, er prosjektet kommet langt i å visualisere prosjektet med bygninger, adkomstveier, ny kaifront med strandpromenade og badeplass etc. Totalt snakkes det om 250 - 300 nye boliger fra 30-35 kvm og oppover. Siden Risør ikke lenger har boplikt har de lagt til grunn samme fordeling for fastboende og ferierende som f eks i Flisvika, dvs. 70 % ferieboliger og 30 % fastboende. Parkering er i utgangspunktet tenkt plassert under boligene, slik som i Flisvika og på Holmen. Alternativt kan det vise seg mer praktisk og lønnsomt å sprenge seg inn i fjellet på innsiden av Kranveien og lage et parkeringsanlegg der. På sikt kan det også tenkes at kommunen gjør det samme fra Storgata og at resultatet kan bli en sammenkoblet adkomst via en tunnel i fjellet. Foreløpig er dette tankespinn.

Hva så med de virksomheter som allerede er etablert på Krana? Risør Båtsenter er som nevnt med på planene, men vil i tilfelle finne annet sted for vinteropplag av båter. Brødrene Ellefsen ønsker å fortsette sin virksomhet, slik at deres behov inkorporeres. Det hører med til historien at både Risør Båtsenter og Brødrene Ellefsen ser for seg økt virksomhet som kan bety flere arbeidsplasser. Roy hadde også tanker om at en slik ny bydel kan være interessant for en nærbutikk a la nåværende Joker i byen. Og det kan tilrettelegges for andre virksomheter med interesse for slik lokalisering.

Roy var tydelig på at det er langt fram. Bare arbeidet med omregulering vil ta tid. Deretter skal man finne en utbygger som har økonomiske og andre muskler til å drive prosjektet gjennom. Og så er det veimyndigheter og andre som må på banen. En slik utbygging vil by på utfordringer i form av økt trafikk, og Kranveien er ikke akkurat egnet når det gjelder dimensjon og trafikksikkerhet.

Spørsmål fra salen ble besvart så langt det lot seg gjøre ut fra prosjektets ståsted. Mange ga imidlertid uttrykk for at de syns planene virker spenstige - og at det skal bli spennende å følge prosessen. Basert på klubbmedlemmenes gjennomsnittsalder, antar jeg mange tenkte som meg:

Den som lever får se..

Skrevet av Johan Songe 24. oktober 2024