Akvaponi - oppdrett uten utslipp
Referat fra klubbmøte 14. oktober 2024
Denne flotte høstkvelden var det mange som hadde funnet veien til klubblokalet. Det er ikke til å stikke under stol at fremmøtet svinger en del, og har hatt en dalende kurve den senere tid. Desto hyggeligere når man blir møtt av stemmesurr, slik jeg ble denne kvelden. Og da vi ruslet hjem i stjernenatten tror jeg ingen angret på at de kom. For hva er vel mer spennende å høre om enn det som skjer innen matforskning? Både på lokalt plan og globalt. Kveldens foredragsholder Jan Morten Homme slo i alle fall fast at befolkningsutviklingen i verden er på klar kollisjonskurs med hvor mye næring vi klarer å tyne ut av det som er igjen av dyrkbar jord.
Fra denne litt dystre åpningskommentaren går jeg over til å referere fra foredraget, og det har en langt mer optimistisk undertone. Morten (ja, han omtales som regel bare med det ene fornavnet) har sin utdanning innen havforskning fra Universitetet i Tromsø. Kunnskapen tok han etter hvert med seg hjem til Risør der han har startet og drevet frem flere prosjekter innen fiskeoppdrett. De siste årene har han forsket på hvordan samspillet mellom fisk og planter i havet kan overføres og brukes i landbaserte anlegg. Arbeidet foregår i selskapet Feedback Aquaculture med adresse i Risør. Gjennom nært samarbeid med NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi - og Universitetet i Agder i Grimstad, har Morten planlagt og konstruert anlegg som i et sirkulært system kan nyttiggjøre seg naturens eget system for planteutvikling i vann. Enkelt sagt; fyll et kar med vann og fisk, gi fisken fôr og benytt fiskens eget avfall fra fordøyelsesprosessen til å gjødsle planter. Dette kaller Morten for akvaponi - en sammenkobling av akvakultur og hydroponi, om jeg forsto han rett. Heldigvis var det flere enn meg som falt litt av underveis, og stilte spørsmål og fikk opplysende svar tilbake.
På NIBIO sin egen hjemmeside presenteres dette slik: I et lukket Aquaponics-anlegg resirkuleres vannet. Partikler fra fisk, blant annet fôrrester og feces (fiskebæsj), komposteres og gir plantene nitrogen, fosfor og andre viktige næringsstoffer. Plantene tar opp næringsstoffer som kan være uheldige for fisken i større mengder. Deretter brukes vannet om igjen til fiskeoppdrett. Dette er godt nytt for både klimakrisen, fosforkrisen, global vannmangel og bærekraftig matproduksjon.
Da nye Tvedestrand videregående skole skulle tas i bruk i 2020, som en sammenslåing av tidligere videregående skoler i de to kommunene Tvedestrand og Åmli samt Holt landbruksskole, var det naturlig å tenke bærekraft på en ny måte. Uten å gå nærmere inn på prosessen ble resultatet at det ble bygget en pilotversjon av Mortens anlegg ved skolen. I tillegg til å være en del av undervisningen på skolens linje for naturbruk, forsyner anlegget skolens kantine med friske grønnsaker dyrket fram i vannbad gjødslet med fiskeavfall. På spørsmål fra salen om anlegget ved skolen var økonomisk lønnsomt, humret Morten litt og sa at det var det langt fra. Et anlegg i en slik størrelse kostet mellom én og to millioner å bygge og drifte. Derfor ble uttak av grønt mer et symbol.
Fra dette utgangspunktet viste Morten hvor lønnsomt planteproduksjon i et større anlegg kunne være. Plantevekst er basert på fotosyntesen slik det er i naturen. Altså er lys essensielt. Det beste er naturligvis (sol)lys men da kreves produksjonslokaler med glasstak og store arealer. Alternativt må produksjonen tilføres elektrisk lys, og da blir dette en vesentlig kostnad. Men Morten kunne vise tall som viste at med de rette forutsetninger kan et anlegg som produserer f eks salat for 10 millioner per år, komme opp med et overskudd på nærmere to millioner kroner etter sju år. Det burde kunne trigge investorer, men så langt sitter det langt inne. Tilgang på kapital er altså flaskehalsen for å bygge anlegg i storskala.
Morten var også innom hvilke utfordringer det er å bygge oppdrettsanlegg i merder i havet. Det trengs en lang kyst med riktig vannkvalitet, slik vi har fra Lindesnes til Nordkapp. Men øst for Lindesnes har det vist seg å være vanskelig å få til. Og nedover i Europa fins det knapt lokasjoner som nærmer seg de viktigste vilkår. Unntaket har vist seg å være Skottland, men der har de andre utfordringer. Altså burde fiskeoppdrett i lukkede utslippsfrie anlegg være interessant sett fra et europeisk ståsted. Morten fortalte at EU har fastsatt seks ulike krav til miljøhensyn for fiskeoppdrett. Av disse må minst ett være fullt dekket, og de andre "ivaretatt". Morten kunne vise at hans anlegg tilfredsstiller samtlige krav. Og da lurer noen skeptikere på om det er for godt til å være sant. Morten var tydelig på at erfaringene fra pilotene (det fins fler enn det i Tvedestrand) er bevis i seg selv, men det står altså om vilje og penger.
Den tekniske forklaringen på hva som konkret skjer i et slik lukket anlegg har jeg valgt å forbigå. Men jeg registrerte at noen på første rad - med mer teknisk innsikt og kompetanse enn meg - fulgte ekstra godt med. Uansett ble det igjen en lærerik time for klubbens medlemmer.
Skrevet av Johan Songe 16. oktober 2024