Ut i det blå - for n'te gang
27. mai 2024
30 glade og forventningsfulle mennesker i buss med én og samme tanke i hodet: Skal vi til høyre eller venstre i Vinterkjær? Og for en gang skyld ble det høyre. E18 til Tangen og ned mot Kragerø. - Hva skal vi der? sa en. - Det er ingenting i Kragerø, sa en annen. Hva denne bastante påstand skyldes, fikk jeg ikke helt tak i. Okke som, nesten framme svingte bussen av og fortsatte på smal svingete vei mellom sørlandshus og båthavner. Videre gjennom tett skog til vi så et skilt: Berg-Kragerø Museum sto det. - Hah, sa en, museum her? Det må være fort gjort!
Vi forlot bussen på en snuplass og gikk mot en bygning som så litt forlatt ut. Og ganske riktig, døra var låst. Men intens banking fra turlederne fikk det til å leve på innsiden, og ut kom bestyrer Ingrid Brustad med et bredt smil og ønsket oss velkommen. Og så gikk det slag i slag på denne idylliske plassen ved Hellefjorden. Ingrid fortalte levende om gården Berg og menneskene som hadde bodd der. Dvs. bodd hadde de egentlig ikke, fordi dette var et sommersted.
Etter omvisning i selve museet og to filmsnutter, den ene om is-skjæring og den andre om Kragerø som kunstby, fikk de fleste av oss et nytt syn på Kragerø som destinasjon. Deretter ble vi delt i to grupper og tatt med gjennom parken og ned til lystgården med sine interiører og flotte bilder og malerier som viste de som hadde regjert der gjennom tidene. Dansken Homan kom til Kragerø som krigskirurg på Napoleons tid. Og han hadde en relasjon til Risør fordi han ble sendt til Lyngør for å reparere skadde sjøfolk etter slaget der i 1812. De neste 200 årene ble Kragerø dominert av Homan-familien og deres etterkommere. Og en av døtrene i et av leddene ble gift med legen Schweigaard, slik at både Homan og Schweigaard kunne sette spor etter seg i Oslo, der de bodde det meste av året. Alle har vi hørt om Homansbyen og Schweigaards gate. Se der var det på plass!
Kragerø var en riktig bohemby på 1800- og 1900-tallet. Her samlet det seg malere og forfattere fra det øverste sjikt. Edvard Munch bodde mange år i Kragerø og hadde atelier et sted som ble kalt Skrubben. Der malte han de elleve aulamalerier som har prydet veggene i Universitetets aula siden 1916. Solen, Alma Mater og Historien er de mest kjente.
Etter to timer intens historieoppdatering entret vi bussen og duret ned til sentrum. På "Haven" restaurant ventet hyggelig betjening med velsmakende kyllingsmørbrød og godt drikke. Deretter var det strake veien hjem.
Jo, Kragerø er verd et besøk. Glem ikke å legge en søndagstur til Berg Museum! Takk til Inger Lise og John Thomas for en minnerik tur.
Skrevet av Johan Songe 29. mai 2024