Bakk fokka, gutt! Om Risør Seilforening

Referat fra klubbmøte 20. november 2023

Nok en gang fikk vi bevis for at klubbens medlemmer besitter kunnskaper om saker og ting som vi andre har glede av å få vite mer om. Frans er trolig den eneste - The one and only - i Risør som er i stand til å gi en noenlunde begripelig fremstilling av Risør seilforenings mer enn 100-årige historie i løpet av en snau time. Og inkludert i Frans sin eminente kronologiske gjennomgang fikk vi biter av seilsportens utvikling både lokalt og nasjonalt.

Frans startet med bakgrunnen for foredragets tittel. En gang i regattatidenes barndom knivet to sjekter om seieren i en regatta. Skipperen i lederbåten fikk nyss om at andrepremien var ei flaske brennevin - hvilket medførte følgende ordre til fokkeslasken: Bakk fokka, gutt! Overført til språk for landkrabber betyr dette å trekke i håndbremsen, slik at farkosten stopper opp.

Og for å følge opp dette med sjekter; i starten foregikk mye av kappseilasene med nettopp sjekter. Dette var båter som var eid og ført av fiskere og loser som var vant til å manøvrere i all slags vær, og som kunne lese naturens tegn. Hvor er vinden? Hvor går strømmen? Blant folk flest var drømmen om egen båt, nettopp det, altså en drøm. Men smått om senn begynte seilinteressen å bre seg blant de kondisjonerte, og det ble bygget det vi med et samlebegrep kan kalle lystbåter.  

Frans hadde delt opp foredraget sitt i fem tidsbolker: 1889-1914. 1914-1939. 1939-1964. 1964-1989 og 1989-dags dato) og la inn detaljer om ulike båttyper, seilaktiviteter/regattaer, medlemmer og foreningsaktivitet. I sum ga dette en utrolig bra oversikt over hvordan Risør seilforening gjennom 134,5 år har utviklet seg og sine medlemmer. Og jammen fikk han puttet inn navn på medlemmer som har betydd spesielt mye for seilforeningen og for seilsporten også. Men det lot jeg passere i mine notater.

Kappseiling har trolig skjedd så lenge folk har ferdes på sjøen. I organisert form startet man med regattaer i Nederland på 1600-tallet. Den første seilforeningen ble stiftet i Irland i 1720, mens den første i Norge kom i 1853. I 1868 ble det arrangert et stort båtstevne i Stavanger som regnes som seilsportens offisielle start i Norge. Risør seilforening ble stiftet sommeren 1889 i stuen til provisor Hegge, som også ble foreningens første formann - i spissen for en gruppe av byens ledende menn, inklusiv sokneprest Håkonsen.

Allerede året etter, altså 1890, ble det arrangert en landsregatta i Risør. Den var først tenkt å holdes en søndag, men da satte presten foten ned, og arrangementet ble flyttet til lørdag. Betydningen og interessen var likevel så stor at folk fikk fri fra jobb for å delta. Båtkonstruktør Colin Archer stilte som starter, og Risør Sparebank sponset arrangementet med hele femti kroner. Det ble en folkefest. Det var først i 1970 navnet landsregatta ble endret til NM.  

Så dro Frans oss gjennom alle tidsbolkene - som nevnt fem i tallet - fram til i dag. Vi fikk høre om båttyper som kom og gikk, og Frans viste bilder av noen av dem. Da Frans kom til lokal båtbygging fikk han bistand av Stig som fortalte levende om den "synkefri" regattabåten Viben (?) som hans far Olav Steen konstruerte og fikk bygget noen eksemplarer av på 1960-tallet. En av båtene ble solgt til en lege i Arendal. Da han ringte og fortalte at han hadde kullseilt med båten med den følge at den sank som en stein, gikk Olav tilbake til å konsentrere seg om møbler.

Risør seilforening har uten tvil vært en drivende aktør i samfunnsutviklingen i Risør. Ikke bare har alle regattaene engasjert langt utover medlemslista -  i tillegg til å trekke deltakere og tilskuere fra det ganske land. Aktivitetene i foreningen går året rundt, selv om det som skjer i tiden mai til oktober er mest synlig. Anlegget på Finnøya er bygd opp av entusiastiske medlemmer gjennom 50 år. Og ved Holmen-brua duver alle 12,5-kvadratmeterne blankpusset og fotogene.

Vi fikk også en innføring i begrepet meterbåter, som er noe annet en kvadratmeterbåter. En 12-meter har i min innsnevrede landkrabbehjerne alltid vært mindre enn en 12,5-kvadratmeter. Men slik er det altså ikke. Båtene ved Holmen-brua har fått sitt navn etter seilarealet, mens en 12-meter en "seilbåt som måles etter det antall meter som skroget fyller i vannlinjen" i følge Norsk Akademis Ordbok. Ligningen Frans viste på skjermen passer best for Einstein og den gjengen der.

Frans fylte timen, og vel så det, og kunne sikkert holdt på en time til. Fra salen ble det spurt etter så vel Draken som Ynglingen, men Frans kunne bare beklage og si at både de og andre båttyper får vente til en annen anledning. Det som etter Frans sin mening er mest bekymringsfullt for den videre utviklingen av seilsporten i Risør, er rekrutteringen. Ulike tiltak har vært forsøkt, og i perioder har man klart å engasjere barn og unge. Men de faller lett fra. Det kreves stor foreldreinnsats for å holde interessen ved like. Også på det organisatoriske planet er etterveksten svak. Frans er den eneste i Risør som er sertifisert for å inneha arrangøransvar for konkurranser, og han er én av bare to som har dommersertifikat. Med en så rik historie - og de muligheter som Risør har å by på - er det bare å håpe at nye generasjoner finner nye veier. I så måte er Embla Cup for kvinnelige 12,5-kvadratmeter seilere et eksempel på at nytenking funker, også i mannsdominerte idretter.

Skrevet av Johan Songe 21. november 2023