Referat fra klubbmøte 31. juli 2023

Vår klubb er heldig. Vi har nemlig så mange ressurser å trekke på når sommerprogrammet skal legges. Også når det glipper i innspurten til et møte, som at påtenkt foredragsholder plutselig må melde avbud. Da snur programkomiteen bare på hælen og hanker inn en ny kanon. Så også denne gang da Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, med gyldig grunn måtte melde pass. På kort varsel stilte Idar Kreutzer, direktør i NHO hvor han arbeider med prosesser knyttet til internasjonalt arbeid, digitalisering og bærekraftig utvikling, for - som han sa - å ha en samtale med oss om et i utgangspunktet trivielt tema, nemlig digitalisering. Gjesp! tenkte vi, men det varte bare to sekunder, for hva kunne hr. Kreutzer fortelle? Jo, at gjennom det kryptiske DSOP kunne Norge AS over en tiårsperiode spare inn 50 milliarder norske kroner ved at utvalgte offentlige og private aktører systematisk samarbeider på tvers. Hva er det nå han prøver å innbille oss? La oss se på hva som skjuler seg bak de fire bokstavene.

For sju år siden innledet Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen et samarbeid som fikk navnet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Her samarbeider partene om å digitalisere og effektivisere viktige prosesser i samfunnet, som vil skape store verdier og spare aktørene for mye tid og penger. Samtidig vil samarbeidet skape vekst og bidra til den videre digitaliseringen av Norge.

Det første de kastet seg over var forenkling av søknadsprosessen for å få boliglån. Tidligere ba bankene kundene skaffe til veie kopi av selvangivelsen og et par lønnsslipper for å dokumentere at de var i stand til å betjene lånet de søkte om. Etter noen runder mellom finansnæringen og skatteetaten fant man en metode for å bruke lagret data i låneprosessen ved rett og slett la lånesøker samtykke i at denne informasjonsutvekslingen kunne skje. Bankene innhenter med kundens samtykke de opplysninger de trenger om kundens inntekts- og formuesforhold direkte fra skatteetaten - digitalt. Og vips var den analoge løsningen med papirkopier etc. en saga blott. Tid er penger, som vi har hørt sagt mange ganger. Denne prosessen, som er mulig med kundens samtykke og legitimering ved bruk av BankID, fungerer aldeles utmerket og vil over en tiårsperiode ha spart aktørene for NOK 14 mrd.

Flere aktører har meldt seg på. Av årsrapporten for 2022 leser jeg at foruten de tre nevnte finner vi nå også disse: NAV, Politiet, Kartverket og Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg kommer aktører som enten er i dialog med DSOP eller involvert i DSOP-aktiviteter. Disse er: Domstolsadministrasjonen, Lånekassen, Statens vegvesen, Eiendom Norge, Statens sivilrettsforvaltning, Finans Norge Forsikringsdrift og Finanstilsynet. En rask titt på årsrapporten viser at  f eks digital samhandling ved eiendomshandel har samme potensial for innsparing som SBL (samtykkebasert lånesøknad) dvs. NOK 14 mrd. Digital løsning for dødsbo har et innsparingspotensial på nærmere 8 mrd kroner, mens Data for ajourhold av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor har et potensial på nærmere 7 mrd kroner. Summen av smått og stort som enten er gjennomført, igangsatt eller planlagt beløper seg altså til NOK 50 mrd over en tiårsperiode dersom løsningene utnyttes fullt ut.

Hva skyldes denne utrolige statistikken? Kreutzer serverte følgende postulat: "På vårt beste er vi i Norge løsningsorienterte, pragmatiske og kunnskapsbaserte, og vi er flinke til å samarbeide". Derfor passer denne typen samarbeid som hånd i hanske for oss nordmenn som er mest opptatt av at ting funker. Og resultatene som er oppnådd har fått internasjonal oppmerksomhet. Mange har forsøkt lignende både vest i havet og nedover i Europa, men de ligger langt etter.

Da koronaepidemien slo inn over Norge i 2020 var det en reell risiko for at all økonomisk virksomhet ville stoppe opp. Derfor inviterte regjeringen næringslivet til å komme med forslag til en kompensasjonsordning som var enkel og rimelig rettferdig. Ved å benytte DSOP-metoden klarte man å stable på bena en ordning i løpet av tre uker. Og det ble lovet at den skulle kunne fungere forutsatt at Stortinget ikke lagde regler som var for kompliserte. Poenget var nemlig tidsfaktoren. Hvis bedriftene måtte vente tre måneder på kompensasjon, ville mange av dem være konkurs. Den foreslåtte ordningen kunne nærmeste garantere penger på konto i løpet av tre dager etter at grunnlaget for søknaden var dokumentert og godkjent. Det var Skatteetaten, Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) og DnB som sammen med Finans Norge stod for utviklingen.

I dialog med salen fikk Kreutzer sin funksjonspåstand bekreftet både av regnskapsfører Åse og av hotelldriver Oddvar. Sistnevnte mente å huske at han hadde penger på konto dagen etter at søknaden var sendt inn.

Kreutzer avsluttet sin såkalte samtale med å invitere til spørsmål og kommentarer. Og de kom i rikt monn. Vi var også innom tema helsevesenet og hvorfor det ikke er en del av DSOP. Kreutzer sa at de gjerne skulle tatt helse inn i arbeidet, men at det på det området er for mange lerreter å bleke mht innarbeidede arbeidsmetoder og rutiner som det nok vil ta enda noen år å endre. Men det er utvilsomt store gevinster å hente på digitalisering og utveksling av helsedata, om man får anledning til å drive dette arbeidet på samme måten, dvs. samtykkebaserte digitale løsninger.

Kreutzers levende og forståelige språk bidro til at forsamlingen fikk full valuta for sitt besøk i klubben denne siste dagen i juli. For dere som tenker; søren at jeg gikk glipp av dette, kan vi tilby lenken nedenfor. Det er bryet verdt å ta en titt! God lesing.

https://www.finansnorge.no/siteassets/dokumenter/brosjyrer-og-publikasjoner/dsop-aktivitetsrapport-2022.pdf

Skrevet av Johan Songe 1. august 2023

Publisert av Frans Karlson 1. august 2023