Referat fra klubbmøte 24. juli 2023

Headingen i dagens artikkel er ment å speile foredragsholderens dobbelte bakgrunn med norsk mor og spansk far, derav blant annet navnet. Jeg lekte også med Shakespeares skuespill Hamlet (tredje akt, første scene) men det kunne fort ha blitt et skikkelig feilskjær, så derfor vender jeg tilbake til Rafael Escobar Løvdahls  egen historie.

Hans mors familie kommer fra Lyngør. Hun dro som ung til Mallorca og ble kjent med en kjekk spanjol, og vips var det duket for en ny værprofet i Dagsrevyen. Dette må med all mulig tydelighet kunne kalles en kortversjon. I følge han selv var det ikke opplagt at han skulle bli meteorolog, men mora mener hun så tendenser tidlig fordi han som liten likte å sitte i vinduet og betrakte været. Han vokste opp i byen Alcudia nord på Mallorca, en ferieby mange i salen nikket gjenkjennende til. Rett bak Sunwing-hotellet lå familiens leilighet. Der hadde han mange lekekamerater og et hyggelig naboskap der små og store gikk ut og inn hos hverandre og fikk prøvesmake dagens paella.

Alcudia er blant vår lille families første sydenopplevelser. Midt på 80-tallet dro vi dit med to lyshårete og vinterbleke barn for å bli påskebrune (vi ble bare solbrent..). Om vi bodde på Sunwing-hotellet? Ja! Det mangler bare at vi husker en liten lyslugg som stabbet rundt i bakgatene og habla español. Nok om det. Da Rafael var 11 år flyttet familien til Gjeving. Han fullførte sin skolegang der og i Tvedestrand før han dro til Oslo for å studere.

Familien har fortsatt leiligheten i Alcudia, og dit drar han vår og høst for å slappe av i behagelige temperaturer. Sommeren blir for varm ved Middelhavet, og da passer Gjeving og Lyngør bedre. Den eneste forskjellen på han og lokalbefolkningen, dvs. fastboende og hytteturister på Lyngør, er at han bader og soler seg i våtdrakt. Han liker ikke kaldt vann. Han liker å padle kajakk og gjør det så ofte han kan. Men med tre små barn blir det ikke så ofte som han skulle ønske.

Overgangen til yrkesdelen ble annerledes enn forventet. Han snakket nemlig om bistand. Og innledningen var en henvisning til Melvin Jones. Det gikk en stund før jeg skjønte at han egentlig siktet til Paul Harris - vår egen gunnlegger. Likheten er nemlig at både Harris og Jones står bak store internasjonale organisasjoner som ble stiftet i Chicago på begynnelsen av 1900-tallet. Forskjellen er at mens advokaten Paul Harris er Rotarys far, er filantropen Melvin Jones uløselig knyttet til Lions Club International. Men vi svelger enkelt og greit den lille misforståelsen, og konsentrerer oss heller om det som var tanken bak Rafaels refleksjoner om bistand. Og da må vi se på utviklingen av hele den norske værtjenesten.

Meteorologisk Institutt ble grunnlagt av Henrik Mohn i 1866 med formål å drive værtjeneste for både sivile og militære formål. Gradvis ble værmeldingen en avgjørende faktor i norsk industri og næringsliv, ikke minst for de grunnleggende virksomheter innen sjøfart og primærnæringer som fiske og landbruk. Fram til 2008 eide Meteorologis Institutt all informasjon om været. De etablerte tidlig et samarbeid med NRK for å få informasjonen formidlet, et samarbeid som i 2008 endte opp i tjenesten YR, en norsk tjeneste for værvarsler og annen meteorologisk informasjon og drives som et samarbeid mellom Norsk Rikskringkasting og Meteorologisk Institutt. På nettstedet yr.no kan man finne automatisk genererte værvarsler for én million steder i Norge og over elleve millioner steder globalt.

Men altså bistand. Da YR ble et faktum endret det hele tilværelsen for norsk værmeldingstjeneste. Nå kan hver eneste nordmann selv sjekke været for så vel morgendagen som for den påfølgende uke ved å sjekke yr.no. Vi trenger ikke sitte klistret til TV for å få med oss Señor Løvdahls profetier i Dagsrevyen eller Kveldsnytt. Været har vi allerede sjekket ut på mobilen. Så hva gjør en statsansatt meteorolog da, når automatiserte og digitaliserte tjenester gjør jobben hans? Jo, han tenker som alle som driver virksomhet på nett; hvordan gir vi våre produkter og tjenester merverdi slik at kundene henvender seg nettopp til oss og ikke til en eller annen (tvilsom) konkurrent?

For meteorologene ble altså løsningen bistand. De tilbyr - med støtte fra Staten - sin kunnskap og kompetanse til land i den tredje verden som ikke har slike værtjenester. Rafael har selv vært på Sri Lanka og i Afrika på slike oppdrag. Han viste bilder fra Malawi der folks levestandard er så bortenfor vår forestillingsevne at det vekket minner fra egen oppvekst da vi på bedehuset fikk se lysbilder fra misjonsmarken. En blidspent mann med et lass høy bak på sykkelen ble stående som et eksempel på hvordan enkle hjelpemidler forandrer folks hverdag. Der hadde svært få råd til en sykkel, ergo går de. De står opp med sola, går til dagens dont og blir der til sola går ned. Så går de hjem igjen. Mannen med et høylass på sykkelen utstrålte glede, så fornøyd var han for å slippe å bære høysåta på ryggen.

Fiskerne på Lake Malawi ustetter seg for fare hver dag. I ganske dårlige båter drar de ut uten å ane hvordan været blir senere på dagen. Det kan blåse opp og bli ganske høye bølger på innsjøen som hører til de store afrikanske sjøer. Noen kaller innsjøen for Lake Livingstone fordi skotten David Livingstone besøkte den på en av sine oppdagelsesreiser. Malawi er etter Rafaels mening et av landene som kom best ut av sin kolonihistorie, fordi koloniherrene var nettopp skotter. Og de behandlet de innfødte langt mer humant enn det andre europeiske herrer gjorde. Rafael hadde noen teorier, som han var forsiktig med å gi for stor betydning, om at nettopp kolonistyret var avgjørende for i hvilken grad enkelte av Afrikas land i dag er i stand til - eller ikke i stand til - å opprette demokratisk styresett. Når et folk gjennom generasjoner har sett hvordan maktmennesker har behandlet uskyldige mennesker, er det ikke vanskelig å tenke at det lett oppstår udemokratiske og tyranniske styresett der de som sitter på toppen er opptatt av kun én ting, nemlig å berike seg selv - med alle midler.

Rafael fortalte mer enn det jeg er i stand til å gjengi her, både om vennligheten han opplevde ved å samarbeide med lokale eksperter og den fantastiske naturen i hjertet av Afrika. Og om hvor viktig det er å drive bistand på mottakernes premisser og ikke bare levere et produkt de kan ha nytte av, men som giveren tjener penger på. Der kunne han ikke dy seg for å nevne kineserne som er svært aktive i Afrika. De "bistår" blant annet med å bygge infrastruktur, uten å involvere innbyggerne, de gjør alt selv. Og når de reiser hjem etter utført oppdrag etterlater de innbyggerne med en enorm gjeld til velgjørerne.

Jeg kunne hørt på Rafael enda en time. Hans milde og sjarmerende formidling gikk rett til hjertet mitt, og til fleres, etter det jeg forsto. Et scoop fra programkomiteen, nok en gang. Avslutningsvis svarte Rafael på spørsmål om vær, hvor farlig er det å være i en seilbåt når det lyner og tordner, hvor farlig er det å være på golfbanen i slikt vær etc. Og han svarte forståelig og utfyllende. Og han fortalte morsomt om hvordan han blir kontaktet av hyttefolk, som planlegger selskap på terrassen, om den varslede sørvestlige kulingen vil kullkaste planene deres. Anbefalingen hans kunne i så fall være at hvis kulingen er av det vanlige slaget, kan det være lurt å skjerme seg litt, ved å henge opp et seil eller en presenning, og om det skulle ende med noen regndråper kan man vurdere å trekke inn.

Generelt om vær kunne Rafael si at med 150 års erfaringsgrunnlag kan man i dag ganske nøyaktig si hvor et lavtrykk treffer. Avgjørende vil være hvor lavtrykket oppsto. Når man vet hvor et vær begynner, kan man med stor sikkerhet si hvor det ender. Vanskeligere er det visst ikke. Tusen takk!

Skrevet av Johan Songe 25. juli 2023

Publisert av Frans Karlson 25. juli 2023