Referat fra Ut i det blå 8. mai 2023

Vår utrettelige blåtur-general John Thomas var for 26. gang klar med nytt reisemål, godt hjulpet av Inger Lise, som i følge John Thomas er den som holder tak i det hele. Okke som, tur ble det. Noen av oss spør seg selv hvert år; hvilken krik og krok er det vi ennå ikke har besøkt?   

Med 30 forventningsfulle tuslet sjåfør Åge i bedagelig tempo opp RV 416 mot Vinterkjær, der han svingte vestover. I Songe-dumpa svingte vi av og fortsatte på gamle E18 langs Songevannet i vakkert vårvær. Det var ikke akkurat mai du skjønne milde, men i bussen holdt vi varmen. Det å kjøre buss på gamle stier er alltid en opplevelse. Alt ser annerledes ut fra 2-3 meter over bakken. Og mens minnene rauset ned over denne referent, som har trådd sine barnesko nettopp på Songe, manøvrerte Åge oss greit fram til Klodvika der vi atter var tilbake på E18 og fulgte den i to minutter før vi svingte av ved Lunde og fortsatte vestover på gamleveien.

Amtmannsvingen er ikke det den var, og noe særlig med muligheter for retningsvalg fins ikke lenger. Du må svinge til venstre, så da ble spørsmålet; skal vi virkelig til Tvedestrand, eller skal vi bare teste den nye avkjøringen fra Grenstøl? Vel, svaret kom ganske snart da vi duret ned Fjærkleivene og var på vei ut av byen igjen før Åge svingte av ved Rutebilstasjonen og kjørte tilbake og svingte av til ytre vei mot Arendal (typisk blåtur-manøver).  

Da Åge senket farten ved skiltet som viste Tvedestrand videregående skole, trodde nok de fleste vi var ved målet. Og det viste seg å stemme. Vi strømmet ut og ble tatt i mot av Turid Tveit, rektor ved skolen, som ønsket velkommen i kantina like innenfor inngangen. To grønne vegger møtte oss, en mørk og frodig til høyre og en lysegrønn rett fram som egentlig var bjørketrær i vårslør. Vi så altså rett ut i naturen med et blinkende Mjåvann like nedenfor. Grønnsværet skal symbolisere at vi er kommet til en grønn og bærekraftig skole, varmet opp av flere tusen m2 solceller på taket og flere brønner der det hentes jordvarme. Faktisk produseres det mer energi enn skolen selv trenger, slik at overskuddet rekker til 50 bolighus eller 100 fritidsboliger.

Kantina ligger som sagt i hallen der brede trapper viste dimensjonene over det enorme bygget. Vi tok for oss neste nivå og fikk se noen klasserom der det undervises i realfag, naturfag og ulike byggfag. Videre til helsefag på øverste nivå der elevene som skal bli helsefagarbeidere kan trene i sykehus-/sykehjemsmiljø. Til og med et rom beregnet for beboere med behov for moderne hjelpemidler inngår, slik at elevene kan bli fortrolig med den delen av det framtidige omsorgstilbudet.

Tvedestrand videregående skole har 550 elever og 80 lærere. I tillegg en del årsverk knyttet til tidligere Holt landbruksskole der det drives gårdsbruk med både melkekyr og smågrisproduksjon samt 120 vinterfora sauer. Skolens kapasitet ligger på ca. 670 elever og 90 lærere, hvilket betyr at de ikke uten videre vil kunne absorbere alle elevene fra Risør videregående som har ca. 275 elever. Ikke at det spørsmålet var direkte berørt, men noen av oss spør seg likevel; hvor lenge får vi beholde Risør vgs når det en snau halvtimes busstur unna ligger slik et flott skoleanlegg? For vi var virkelig imponert hele gjengen. Tvedestrand vgs har naturlig nok flest elever fra Tvedestrand, men også fra Arendal øst, fra Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad. Ja sågar fra Risør.

Skolen kostet 580 millioner kroner da den sto ferdig i 2020. I tillegg er det bygget idrettshall og utendørs idrettsanlegg samt en kulturdel med bibliotek og aula med 280 sitteplasser. Den siste brukes både av skolen selv og av lag og foreninger, samt av kommuneadministrasjonen. Kultur- og idrettsdelen av skolen ble bygget i regi av kommunen og kostet 200 millioner. Her betaler imidlertid fylket leie til kommunen slik at denne løsningen egentlig var mer som en finansiell svingstangøvelse. Kreativt og effektivt. Vel tilbake i resepsjonen fikk rektor overrakt en stor og fager hortensia av vår reiseleder, som takk for den hjertelige velkomsten og guidingen. Vi kunne vanskelig skjule vår misunnelse, for vi liker ikke tanken på at Tvedestrand har noe vi sannsynligvis aldri vil kunne få.

Det store spørsmålet nå var om vi også skulle spise i dette lille ladestedet, ja, om de i det hele tatt har den slags fasiliteter? Åge kjørte oss tilbake til byen og la trøstig i vei gjennom stille gater. Da han siktet seg inn på Holgata ropte John Thomas: "Nei, nei, her kommer du aldri ned!" "Åffer ikkje?" svarte Åge og durte videre på brostein mellom mørklagte og tomme forretningsgårder. Men John Thomas fikk rett, for halvveis ned i den enveiskjørte gata møtte vi en gravemaskin på larveføtter. Maskinføreren hadde tydeligvis tatt sjansen på at det ikke var trafikk i gata, men der kom altså vi. Heldigvis har vi sjåfør med initiativ og kjøreerfaring. Han la bussen i revers og rygget hele veien tilbake til Øyvind Bjorvatns plass og kjørte ned Solveien i stedet og vred bussen rundt i bunnen av bakken slik at vi fikk ålet oss inn på plassen foran Rådhuset. Der ligger nemlig Tvedestrand Fjordhotell og de ville gjerne ha en busslast med spisegjester en mandag i mai.

Da karbonader og reker med godt drikke til var fortært, gjensto bare returen. Den var ment å gå via Grenstøl, men der overtok vegvesenet regien ved at de hadde stengt tunnelen på E18 retning øst. Så da ble det par runder i rundkjøringer tilbake til Bergsmyr og Amtmannsvingen og gamleveien til Lunde. Derfra var det strake veien til Bosvik, Randvik og byen. Vel blåst nok en gang til Johan Thomas og Inger Lise!

Skrevet av Johan Songe 9. mai 2023

Publisert av Frans Karlson 9. mai 2023