Journalist Olav Njaastad: Hva vet vi om Kina?

Referat fra klubbmøte 13.03.23

Med fare for å dumme meg ut; jeg visste ikke særlig mye om mannen som dukket opp på mandagsmøtet 13. mars. Jeg mener å ha hørt navnet hans, men ikke i hvilken sammenheng eller hvilken forbindelse. At han til alt overmål bor i Steinramla og står på Arbeiderpartiets liste til høstens kommunevalg i Risør, kunne like gjerne vært en opplysning hentet fra Kommunal Rapport, som samme Njaastad har vært redaktør for, eller et annet magasin  som jeg heller ikke har lest. I det hele tatt snakker vi om å stille med blanke ark.

Før jeg referer fra mitt knøttlille notat kan jeg like godt hitsette noen setninger jeg fant på nettet: Det som skjer i Kina; hva er konsekvensen for norsk samfunn og politikk? Hva vet du egentlig om Kina, og hva vet du om hva som skjer i Kina nå? Det Kina holder på med er relevant for Norge, men hvor fins den norske debatten om Kina? Hvor er diskusjonen? Målet vårt er å stimulere diskusjon her hjemme.
Gjestene i Kinapodden kan være forskere, politikere eller journalister, i inn- og utland, som har spesialisert seg på temaene eller områdene vi velger å gå inn i. Denne infomasjon og disse spørsmål kommer fra forsker Cecilie Hellestveit og journalist Olav Njaastad som utgjør Kinapoddens redaksjon.

Først litt om bakgrunnen hans. Han har sin utdannelse fra Universitet i Oslo og har arbeidet i en rekke aviser og magasiner. Han har vært ansatt som redaksjonsleder i NRK der han siden 2007 arbeidet med produksjon av dokumentarfilmer basert på undersøkende journalistikk i Brennpunkt-redaksjonen og i andre redaksjoner i NRK. Njaastad var leder i Norsk Journalistlag fra 1999 til 2003. Han var ansatt i TV 2 fra starten i 1992. I TV 2 arbeidet han i starten med opplæring i TV-journalistikk og reportasje. Siden jobbet han i nyhetsredaksjonen og seinere i Dokument 2-redaksjonen.  Han forlot NRK i 2020 og har siden jobbet frilans.

Så var det denne Kinapodden, da. For å få et lite innblikk i hva den handler om har jeg valgt å lytte til Episode 1 og får blant annet vite at de med støtte fra Fritt Ord skal produsere 12 episoder. Med hjelp fra forskere skal det blant annet undersøkes nærmere hvordan Kina håndterer pandemiens virkning på samfunnsliv. I Kina har de fortsatt karantenebestemmelser som i sterk grad påvirker folks dagligliv. Alle er pålagt å laste ned en app som varsler myndighetene dersom du er i kontakt med noen som er smittet. Kontakt i dette tilfellet vil si at du er eller har vært nærmere et smittetilfelle enn 200 m. Og med sin teknologi kan altså myndighetene følge din ferd og lar det ikke være tvil: "Vi ser deg". Kina viser med sin kamp mot Covid en annen holdning til enkeltmenneskets rett til et (fritt) liv enn det vi mener er riktig.

Et annet område Kina skiller seg fra vestlige land er spørsmålet om rett til bolig. I Kina har folk spart til egen bolig i et voksende marked med massiv nybygging for å håndtere store folkeforflytninger. Eldrebølgen og ett-barnspolitikken har etter hvert ført til at Kina har skapt en enorm boligboble der forhåndssolgte boliger ikke ferdigstilles og boligkjøpernes innbetalte egenkapital enten benyttes til å ferdigstille tidligere prosjekter eller til kjøp av tomter for nye prosjekter. Denne egenkapitalen består ofte av lån, og mange begynner å ane at de er deltakere i et pyramidespill der de fleste blir tapere.

Et tredje område som skiller seg fra vesten er grunnleggende velferdsordninger som pensjon. Kina har ikke et system for pensjonssparing verken på statens hånd eller i bedriftene. Alt er opp til den enkelte. Og eldrebølgen i et land med 1,3 mrd innbyggere vil måtte få et annet omfang enn det vi forstår med en bølge. Her snakker vi mer om en tsunami.

I tillegg til disse for oss selvfølgelige goder, har Kina med sin maktstruktur også andre utfordringer både for seg selv og sin befolkning. Teknologien som Kina baserer seg på i sin kamp mot USA, er for en stor del utviklet på Taiwan. Derfor er Taiwan-spørsmålet mer enn politikk, det er i stor grad et spørsmål om økonomi.

Jeg kunne trukket fram andre områder. Kinas sterke menns (ja, for vi snakker i hovedsak om menn) vilje til å bruke vold for å behold makt, for eksempel. Dagens unge i Kina har ingen historisk kunnskap om det som skjedde på Den himmelske freds plass i 1989. Hendelsen er tabu i Kina. Det blir ikke skrevet om i skolenes historiebøker og om man søker informasjon på nett kommer det ikke opp noen resultater. Det blir heller ikke diskutert i media og dersom du skriver om det på en blogg eller på sosiale medier, er det sannsynlig at innlegget fjernes og kontoen din slettes.

Høsten 2022 demonstrerte folk i flere byer i Kina mot de strenge smitteverntiltakene. I Shanghai brukte politiet harde midler for å slå ned oppstanden. Vestlige journalister som dekket hendelsene ble lagt i bakken og banket opp. Dette er bare et av mange eksempler på hvordan verdens største totalitære samfunn opptrer. Hvilke tanker eller planer Kina har når det gjelder å innta rollen som imperiebygger - på linje med Russland og Tyrkia - er også et interessant spørsmål.

I det hele tatt kan det være nyttig å lytte til disse episodene på Kinapodden - for å få et bedre grunnlag for forståelse av Kina i den sterkt mangelfulle nyhetsformidlingen som ifølge Njaastad rår i dag.   

https://www.needtoknow.studio/kinapodden