Christian Axelsen: Bosvik - Nye høyder!
Referat fra klubbmøte 21. mars 2022
Sist mandag hørte vi Thomas Axelsen foredra om sitt nye liv
som konsulent i rådgivningsbransjen. Nå var turen kommet til lillebror
Christian. Han er like ivrig på banen som storebror, men han foretrekker
fotball. Dette skulle imidlertid ikke handle om fotball, selv om det i høyeste
grad dreier seg om prestasjoner hjemmehørende i eliteserien. Bosvik har nemlig
som motto å være nummer én på sitt område. Å bli nummer to teller ikke. Det har
Christian lært av Jan Gunnar Halvorsen, bedriftens mangeårige leder og eier. Så
sa de heller ikke "God dag" når de kom på jobb, men "Godt
dekningsbidrag!"
Christian startet med Bosviks historie som går tilbake til
1949. Da startet Emil forsiktig opp med produksjon av utstyr til
lystbåtindustrien. Ikke underlig at logoen i mange år besto av et båtratt. Da
Emils svigersønn Jan Gunnar kom inn i bedriften for noen tiår siden fikk han
Emil til å vurdere om det var andre områder de kunne hevde seg på, fordi
lystbåtindustrien - og særlig plastbåtindustrien - viste seg å være svært
syklisk, dvs. opp- og nedturer i takt med økonomisk utvikling hjemme og ute.
Det å være leverandør til den type industri mente Jan Gunnar gjorde Bosvik
unødig sårbar. For å gjøre en lang historie kort; Emil var villig til å prøve
seg på et helt nytt marked, nemlig kontorinnredning til nybygg og større
restaureringsobjekter, særlig innen offentlig sektor. Men han satte et
uomtvistelig krav; mekanisk avdeling skulle leve videre som en del av
bedriften.
Som en moderne Askeladd satte de i gang. Jan Gunnar dro
rundt til de ulike aktørene og lærte hvordan de jobbet fra tegnebrettet til
sluttforhandling om kontrakter. Han skjønte fort at det var viktig å være
annerledes, rett og slett lete etter de virkelig store og kompliserte jobbene.
Å levere standardprodukter til lavest mulig pris, var lite interessant. Ikke
underlig at slagordet deres i dag er "Spesialitet som standard".
Forretningsideen viste seg å være rett valg til rett tid. I Norge var det som
resultat av oljeeventyret stor vekst i økonomien, både privat og offentlig. Det
ene byggeprosjektet etter det andre vokste fram der Bosviks løsninger med
kompakte kontorvegger, gjerne med glass i profilerte rammer, passet som hånd i
hanske. Og appetitten økte. Snart var Bosvik hoffleverandør på det ene
prestisjeoppdraget etter det andre. Vi som har fulgt bedriften på nært hold de
siste 40 årene stopper aldri å undres over kreativiteten og risikoviljen deres,
noe de stadig besitter.
Det fører for langt å ramse opp alle de store jobbene de har
halt i land, men et par bør nevnes. Operaen i Bjørvika, et av Norges virkelig
ledende signalbygg, med sørlandsk dreis på innredningen i eik. Med krum og bøy
på materialene som i ei skikkelig sørlandssjekte trekkes oppmerksomheten hit og
dit, opp og ned. Og man blir stolt av å sitte der i landets storstue og vite at
dette er fra Risør! Det er nesten så man glemmer hva de viser på scenen.
Familien vår hadde i 2008 gleden av å besøke biblioteket i Alexandria. Å sitte
ned i lesesalen på stoler fra Bosvik og bla i verker fra gammel og ny egyptisk
historie, som lå oppslått på Bosviks bordplater, ga oppholdet høytid som i en
katedral. Snart kan vi gjøre det samme i det nye Nasjonalbiblioteket nær gamle
Vestbanen i Oslo.
Men tilbake til dagens virkelighet. Pandemien ble en
utfordring for mange virksomheter, så også Bosvik. Ikke at de manglet oppdrag,
snarere tvert imot. Men det var ikke bare å vinne kontrakter. Jobben skal også
gjøres. Og det er ikke alltid Bosvik har løsningen på hvordan oppdraget skal
løses når avtalen inngås. Christian kunne bekrefte at dette fortsatt gjelder, f
eks i forbindelse med det forestående prestisjeoppdraget; det nye
regjeringskvartalet. Men altså pandemien og dens virkning for Bosvik. Montasje
er en viktig del av leveransen i møbel- og innredningsbransjen. Bosviks
montører har "Alltid ferdig til riktig tid" som motto. Montørene er
samtidig bedriftens ansikt utad overfor oppdragsgiver og øvrige leverandører.
Da blir det dobbelt viktig å etterleve eget motto. Heldigvis har Bosvik lang
erfaring med å hente inn eksterne prosjektmontører når det trengs. Men 2021 ble
et krevende år fordi man skal betale lønn både til egne ansatte - som er hjemme
pga sykdom - og innleide montører. Og kanskje må man hive på litt ekstra med
armer og bein for å få jobben gjort i tide. Men bedriften er solid. Både har den
god egenøkonomi, og nå har den også kapitalsterk eier i Otterlei Group.
Christian startet foredraget med tittelen "Fra 12 til
1". Det henspeilte på prosessen med å bli den foretrukne leverandør - av i
alt 12 inviterte - til innredning av det nye regjeringskvartalet. Først holdt
de en presentasjon på én time som i stor grad var historiefortelling, altså
vise hva de har levert. Den biten kunne ikke annet enn føre dem inn i gruppen
av seks som gikk videre til andre runde; "Fra 6 til 2". Nå var det
viktig å vite hva oppdragsgiver ville legge avgjørende vekt på. Fra sitt
mangeårige samarbeid med Statsbygg visste de at det ikke først og fremt handlet
om pris. Med litt research der det var mulig å hente noen hint, kom de til at
"sirkulærøkonomi" dvs. gjenbruk og "bærekraft" ville bli en
del av den videre prosess. Igjen måtte de hente fram sine styrker; kreativitet
og risikovilje. Og med forkjærlighet for Risør og alt det innebærer inngikk de
et samarbeid med Risør Trebåtbyggeri om å løse utfordringene med å kle trapper
og "samhandlingsarealer" med de rette profiler i norsk tre. Og på
Akland fant de gehør hos IMS som kunne levere de tildels kompliserte løsningene
som skal bære trekonstruksjonene mellom de ulike bygg som skal fungere sammen.
Risikoen her er først og fremst å beregne tid og kostnader for gjenbruk av det
meste fra den bombesprengte høyblokka. Men om jeg forsto Christian rett, har de
allerede en plan for dette også. Seks ble til to, to ble til én. Man må ikke ha
høydeskrekk.
Så hvordan lande dette referatet? Jeg velger å trekke fram
Emils krav om å beholde mekanisk avdeling. Plassbehovet i Bosvika er skrikende.
Løsningen ble å kjøpe det tidligere Agder Energi-bygget i Vinterkjær og flytte
mekanisk avdeling dit. Der er det stor tomt som gir både transportplass og
mulighet for utvidelse. Mekanisk avdeling har dessuten vist seg å være en svært
så lønnsom del av bedriften fordi man benytter både kompetanse og erfaring
derfra i løsningen med kontorinnredning. Sånn sett kan vi si at det Emil og Jan
Gunnar sto for vil leve videre i landets neste prestisjebygg. Hvor store
leveranser Bosvik vil få til slutt, får tiden vise. Men Christian mente det lå
et potensial på 600-700 millioner kroner fram til 2029. Det gjør at Bosvik fortsetter
som en av Risørs viktigste hjørnesteinsbedrifter også i årene som kommer.
Skrevet av Johan Songe 22. mars 2022