Seiling til frokost, lunch og middag
Mads og Tomas Mathisen er framtida i norsk seilsport, kunne Frank Kirkeland fortelle oss på møtet for en uke siden. Kirkeland er trener i seiling ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG), og han var med Mads og Tomas da de holdt foredrag for oss.

Jeg og sikkert mange av dere har fulgt med på fremgangen til guttene fra artikler i Aust Agder Blad, men jeg har nok ikke skjønt hvor mye arbeid som kreves for å få disse resultatene. Vi skulle gjerne ha hatt flere medlemmer tilstede på dette foredraget, og derfor har jeg skrevet et lite sammendrag til dere som ikke var der.
Mads og Tomas er som kjent oppvokst i Risør, og de har sjømannsgener og saltvann i blodet. De startet med seiling i Risør Seilforening som 9-åringer, og med fantastisk støtte fra foreldre, familie og andre har de nå et mål om deltakelse i Tokyo-OL i 2020. Seilforeningen og Norges Seilforbund har selvsagt også vært viktige støttespillere, i tillegg til trener Fritz Lundberg, støttespiller og samtalepartner Carl Morten Knudsen, og nå trener Frank Kirkeland ved NTG.
Tittelen på foredraget deres var «Seiling til frokost, lunsj og middag», og ved NTG har de skole, seiling og trening på timeplanen fra kl. 7 om morgenen til leggetid kl. 22.30. Båten de har seilt med de siste årene heter 29er, og dette er verdens hardeste og tøffeste juniorklasse. Disse båtene har en fart på 15-18 knop, med maksfart på 24 knop. I VM i Wales i år vant guttene en enkeltseilas og endte til slutt på en 17. plass av totalt 200 båter! Nå er de i ferd med å bytte båt, og skal etterhvert over på 49er som er en olympisk klasse. En 49er har normalhastighet på 25 knop og maksfart på 33-35 knop. 35 knop tilsvarer ca 65 km/t, så det går med andre ord heftig fort! 49er-båten har en lengde på 4,9 meter, derav navnet. I denne båten må både Mads og Tomas seile i trapes, og det er en ny utfordring.
Mads og Tomas har seilt sammen i 10 år nå, og samarbeider og kommuniserer veldig godt. De har fokus på å diskutere og finne løsninger i stedet for å krangle, og motivasjonen er på topp. Deres kortsiktige mål er en topp 5-plassering i 29er-VM i Malaysia neste år, og det langsiktige målet er som nevnt OL-deltakelse. Etter videregående skole satser de derfor på å seile på heltid, og håper på å få stipend fra Olympiatoppen. Det er også viktig å ha en hovedsponsor, ettersom de regner med et budsjett på kr 500 000 hvert år fra 2016 og fram til OL i 2020. De er derimot bevisste på at det er viktig med en lokal forankring, med lokale sponsorer og lokalt engasjement.
Det kreves utrolig mye for å konkurrere på internasjonalt nivå, og det Mads og Tomas har oppnådd så langt er veldig imponerende. Det blir spennende å følge dem videre!
Her en en lenke til siden deres på youtube, der de har lagt ut flere filmsnutter fra seilas og treninger: https://www.youtube.com/user/29erBrothers

Jeg og sikkert mange av dere har fulgt med på fremgangen til guttene fra artikler i Aust Agder Blad, men jeg har nok ikke skjønt hvor mye arbeid som kreves for å få disse resultatene. Vi skulle gjerne ha hatt flere medlemmer tilstede på dette foredraget, og derfor har jeg skrevet et lite sammendrag til dere som ikke var der.
Mads og Tomas er som kjent oppvokst i Risør, og de har sjømannsgener og saltvann i blodet. De startet med seiling i Risør Seilforening som 9-åringer, og med fantastisk støtte fra foreldre, familie og andre har de nå et mål om deltakelse i Tokyo-OL i 2020. Seilforeningen og Norges Seilforbund har selvsagt også vært viktige støttespillere, i tillegg til trener Fritz Lundberg, støttespiller og samtalepartner Carl Morten Knudsen, og nå trener Frank Kirkeland ved NTG.
Tittelen på foredraget deres var «Seiling til frokost, lunsj og middag», og ved NTG har de skole, seiling og trening på timeplanen fra kl. 7 om morgenen til leggetid kl. 22.30. Båten de har seilt med de siste årene heter 29er, og dette er verdens hardeste og tøffeste juniorklasse. Disse båtene har en fart på 15-18 knop, med maksfart på 24 knop. I VM i Wales i år vant guttene en enkeltseilas og endte til slutt på en 17. plass av totalt 200 båter! Nå er de i ferd med å bytte båt, og skal etterhvert over på 49er som er en olympisk klasse. En 49er har normalhastighet på 25 knop og maksfart på 33-35 knop. 35 knop tilsvarer ca 65 km/t, så det går med andre ord heftig fort! 49er-båten har en lengde på 4,9 meter, derav navnet. I denne båten må både Mads og Tomas seile i trapes, og det er en ny utfordring.
Mads og Tomas har seilt sammen i 10 år nå, og samarbeider og kommuniserer veldig godt. De har fokus på å diskutere og finne løsninger i stedet for å krangle, og motivasjonen er på topp. Deres kortsiktige mål er en topp 5-plassering i 29er-VM i Malaysia neste år, og det langsiktige målet er som nevnt OL-deltakelse. Etter videregående skole satser de derfor på å seile på heltid, og håper på å få stipend fra Olympiatoppen. Det er også viktig å ha en hovedsponsor, ettersom de regner med et budsjett på kr 500 000 hvert år fra 2016 og fram til OL i 2020. De er derimot bevisste på at det er viktig med en lokal forankring, med lokale sponsorer og lokalt engasjement.
Det kreves utrolig mye for å konkurrere på internasjonalt nivå, og det Mads og Tomas har oppnådd så langt er veldig imponerende. Det blir spennende å følge dem videre!
Her en en lenke til siden deres på youtube, der de har lagt ut flere filmsnutter fra seilas og treninger: https://www.youtube.com/user/29erBrothers
ORDFØRERDUELL
Mandag 31. august stilte ordfører Per Kr. (PK) Lunden (AP)
og utfordrer Dag Jørgen (DJ) Hveem (V) til mannjevning. Begge fikk
innledningsvis 10 minutter til å presentere seg og si litt om hva de står for.

PK startet med å forklare sine to roller; 1. ordfører med
overordnet ansvar og 2. partipolitiker. Han mente at politikken i Risør
tidligere var preget av polarisering og steile fronter, men at den nå er mer
preget av samarbeid og kompromisser. Han er opptatt av å være synlig både i
kommunen og i regionen, og han taler ofte regionens sak – dersom det også
gagner Risør. Eks: Fengsel i Froland. Opptatt av videregående skole, nærvær av
politi/lensmann og sammenkobling av øst-vest-banen på Brokelandsheia. Gode
kommunale tjenester innen helse og omsorg, oppvekst og skole samt næringsutvikling
står høyt på agenda. Fremtidig kommunestruktur er viktig, men tungt. Alle
kommunene i regionen virker ganske «nærsynte».
DJ pekte på at kommunen står overfor store utfordringer og
mener det vil bli viktig å prioritere oppgaver og effektivisere bruken av
ressurser. Han sammenfattet sitt innlegg i følgende punkter: Skole – lærerkompetanse viktigere enn f
eks skolemat. Han etterlyste utviklingsplaner for skoleledelse og
klasseledelse, også på andre områder enn de rent faglige. Helse og omsorg – bruk av mer «frivillighet satt i system». Kultur – egentlig det samme som for
helse. Han mener det kan være lønnsomt å sponse frivillig kultur- og
idrettsarbeid i en grad som fører til mer forebygging innen oppvekst og helse. Organisering og ressursbruk – politiske
kompromisser er bra, men fører ofte til langdryge prosesser. Ønsker større grad
av prioritering og vilje til «å skjære gjennom» selv om det kan gå ut over noen
områder. Alt kan ikke være like viktig.
Resten av møtet gikk til å besvare spørsmål fra salen.
Temaer som kom opp var: Fremtidig kommunestruktur, næringsutvikling,
kommunereform som følge av eventuell sammenslåing (stikkord: evne og vilje til
endring/endringsledelse) og boplikten. De to svarte med så vel kunnskap som
engasjement på alle spørsmål. Siste tema, boplikten, ble belyst fra flere sider
og blir for meg stående som det område som klarest skiller de to – hvis vårt
klubbmøte skal være fasiten. PK ønsker å beholde boplikten, DJ ønsker å oppheve
den.
RISØRGUTT MED I KRIGEN OM DET DIGITALE ANNONSEMARKEDET
Mandag 3. august fikk vi besøk av Christian P.
Halvorsen som for et snaut halvår siden gikk fra å være leder for FINN.no til
stillingen som Chief Product Officer i Schibsted-gruppen. Dette innebærer blant
annet å ha ansvar for produktutviklingen på det globale markedet for digital
annonsering. Arbeidet leder han fra Schibsteds kontor i Barcelona der han
holder på å bygge opp en ny organisasjon med ledende teknologieksperter.
Christian ga oss et interessant tilbakeblikk på så
vel Schibsted historie fra 1839 som den digitale revolusjon som startet med et
enkelt digitalt fotoapparat utviklet av Kodak i 1975. Ironisk nok; Kodak som
hadde 80 % av markedet på verdensbasis innen analog fotografering, gikk i 2012
konkurs fordi de ikke klarte overgangen til den digitale verden. Christian
fortale åpent og ærlig om jobben sin og om utfordringene Schibsted står overfor
på veien mot sine ambisiøse mål. Hovedutfordringen er å utvikle en teknologisk
plattform som raskere enn i dag kan få nye produkter ut til markedet. Den andre
er på konkurrentsiden der nye aktører med smalere konsepter spiser seg inn på
tradisjonelle rubrikkmarkeder. Og disse to henger sammen på en slik måte at begge
må løses samtidig.
Et spørsmål fra salen om hvorfor Schibsted har klart
å omstille seg til en digital fremtid, besvarte Christian med et eksempel fra
året Schibsted ble stiftet. I 1839 hadde trykkerieier Chr. Schibsted nettopp
investert i en moderne trykkpresse for å trykke flere aviser da den største
kunden, Morgenbladet, sa opp kontrakten. Denne utfordringen møtte Schibsted med
å starte sin egen avis, som han kalte Aftenbladet, senere Aftenposten. Så dette
med evne til omstilling – og vilje til å satse – er en del av Schibsted-kulturen,
ifølge Christian.
En nesten fullsatt møtesal med klubbmedlemmer og
gjester fikk en interessant time. På bildet ser vi Christian og kveldens
møteleder, Anne Bartnes.
Skrevet av Johan Songe, 4. august 2015
NY PRESIDENT I RISØR ROTARYKLUBB
På møtet den 29 juni overtok Harald Lindstøl som president etter Søs Nysted.
Harald er tredje generasjon president etter at farfar Harald var president i 62/63 og far Bosse det samme i 84/85.