Referat fra klubbmøte 7. januar 2019

Det er fristende og potensielt farlig å leke med ord og uttrykk. Så la det med én gang være sagt; vår påtroppende president, Magne Halvorsen, er alt annet enn overlegen. Han viser derimot både ydmykhet og modighet ved å ta over roret etter kun ett års medlemskap. Men som han sa i sin presentasjon; han lærte mye av kona Anne mens hun var president, han får nyttig påfyll fra presidentsvigerinne Hanne dette året, og han har et par års tid benyttet enhver anledning til å delta som gjest. Så her er det gjort mye og grundig forarbeid. 

Magne forsikret innledningsvis at han ikke kommer til å revolusjonere klubben. Det meste kommer til å følge den malen som medlemmene er vant til. Det betyr interessante foredrag, rekruttering og fornyelse for å opprettholde medlemstallet, fokus på internasjonalt hjelpearbeid og videreføring av små og store prosjekter lokalt. Det betyr blant annet at Risørflekken skal fortsette å lyse hvitt også i årene kommer. Det er viktig for Magne at klubben fungerer på en forutsigbar måte, altså gjør oss trygge og interesserte i Rotarys arbeid i et større perspektiv. Han lot det skinne gjennom at det som har imponert ham mest er Rotarys mangeårige kamp for å bekjempe polio. At det nå er bare noen få nye tilfeller hvert år, mener han er et tegn på at kampen er i ferd med å bli vunnet.

Resten av presentasjonen viet Magne sin egen bakgrunn. For oss som ikke fikk høre egoforedraget hans, var dette svært kjærkomment. Jeg har vel nevnt det til det kjedsommelige, men jeg gjentar det gjerne: Egoforedragene fra nye medlemmer gir mange av oss et ualminnelig godt grunnlag for å bygge og pleie kameratskapet i klubben. Hvis den tradisjonen skulle bli forsøkt endret, spøker det for mitt tredveårige medlemskap.

Ikke uventet brukte Magne betegnelsen "vi" da han fortalte om sin oppvekst. Vi i den sammenheng er han og tvillingbroren Frode. Fra de kunne stabbe og gå, hang de sammen som erteris - helt til de startet på høyere utdanning. Men selv der ble det samme "grunnfag", nemlig medisin. Ifølge Magne ga familien Halvorsen dem bare tre mulige valg i utdanningsløypa; fysioterapeut som broren Inge, lege som broren Jørgen eller tannlege som fetter Oddvar. Frode ble øyelege og Magne gynekolog, så rent faglig opererer de bokstavelig talt i ulike områder. Men helseinteressen har de felles.

Oppveksten var preget av tradisjonelt familieliv. Tre storebrødre og en storesøster var gode å ha, både for tvillingene og for mor Kirsten. De var gjennom de vanlige aktivitetene i tillegg til skole, så som skolemusikken og pianotimer hos fru Laukvik. Men det var turn og seiling som etter hvert tok alt deres engasjement. På turnfronten vet vi hvor langt de drev det. Siste halvdel av 70-tallet var landets aviser fulle av bilder og artikler om turntvillingene fra Risør. Og den gangen var turnlandskamper på TV en yndet "sport" blant oss sofatrimmere. Seiling lærte de ved å få en A-jolle til disposisjon. Mor Kirsten knyttet på dem livbeltet i Ringveien, så tok de masta på skulderen og ruslet ned til Holmen der båtene lå. Dagen lang lå de og plasket frem og tilbake i havnebassenget og lærte omsider hvordan de ved å regulere seilet kunne komme til lands igjen. Bortsett fra én kullseiling kunne ikke Magne huske at det oppsto noen form for dramatikk.

Da Magne var ferdig utdannet lege, fikk han turnustjeneste i Namsos. Han fattet interesse for gynekologi og fikk et engasjement ved sykehuset i Arendal der broren Jørgen var assistentlege på gynekologisk avdeling. Derfra bar det til Ullevål for spesialisering og tilbake til Arendal som overlege på gynekologisk avdeling. Og siden har han vært der, med særlig vekt på all form for fødselshjelp og hjelp til å bekjempe barnløshet. Dette har også medført innsats i arbeidet med å utvikle et forsvarlig abortarbeid. I 2015 var det ca. 14.000 aborter i Norge. Langt de fleste lå innenfor det vi i dagligtale kaller selvbestemt, altså de første 12 ukene av svangerskapet. Fra 12 til 22 uker kan abort innvilges av abortnemndene. I 2015 ble 648 saker behandlet der, og mindre enn 10 % fikk avslag. Av disse ble et mindre antall innvilget etter å ha vært behandlet i ankenemnda. Når vi ser på dagens opphetede debatt rundt regjeringsforhandlingene, slår det meg at abortsaken i den sammenheng kan kalles "storm i et vannglass". Men politikk følger ikke alltid rasjonelle linjer, så det får vi la fare her.

De siste 10 årene har Magne drevet Risørklinikken sammen med Frode og en psykiater, i tillegg til kontormedarbeider Sissel, av Magne omtalt som sjefen. Der tilbringer han tre av ukens arbeidsdager, mens han fortsetter å kjøre to dager til Arendal. Slik ønsker Magne å ha det en god del år framover. Og om et halvt år er han altså klar for å dra presidentkjedet over hodet. Vi gleder oss.

Skrevet av Johan Songe tirsdag 8. januar 2019

Publisert av Frans Walther Karlson 8. januar 2019