Referat fra klubbmøte 26.11.18 - Egoforedrag Roger Pedersen

Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne: Nye medlemmers historie fenger! Mandag var det duket for Roger Pedersen (59) som har bodd i Risør snart 30 år. Men oppveksten hans fant sted langt andre steder i landet. Født i Stavanger der faren jobbet på Sola flystasjon. Flyttet til Stabekk og senere til Ulefoss i Telemark der faren startet produksjon av biltilhengere og potetsettemaskiner. Tenåringsgutten syntes ikke det var lett å bli kjent med Telemarksungdommen - han ble mobbet fra dag én. Fant etter hvert et miljø på en gård der de drev med ponnier og islandshester. Midt i blinken for en gutt som gjerne ville ha noen å dele sine opplevelser med.

Musikk har alltid vært blant Rogers interesser. Han spilte i korps på Stabekk og fortsatte med det på Ulefoss. Og senere da han kom til Risør, selvsagt. Men snart skulle båtliv bli den store lidenskapen. Han fikk seg en seildukskajakk som ble flittig brukt på Telemarkskanalen. Og ikke lenge etter kunne familien nyte båtlivet i selvbygd plastbåt på Norsjø. Også Gvarv-elva var en yndet arena for båtliv.

Militærtjenesten ble avtjent på Bardufoss. Roger var marine-mann, og den blå uniformen skilte seg tydelig ut blant hærens grønne i indre Troms. Han fikk slengt mang en "gakk-gakk" etter seg den første tiden. Men gradvis tilpasset alle parter seg og klarte å leve sammen. En gang fikk han tilbud om å være med på en helikoptertur til Andøya. Han fikk nødvendig tillatelse fra kompanisjefen, og alt lå til rette for en spennende utflukt. På grunn av sterk kulde oppsto det imidlertid en feil da oljen i et lager frøs. Piloten forsøkte da et annet helikopter som sto klart, men samme feilen oppsto der. Turen ble derfor avlyst. Dagen etter var det mildere og helikoptrene startet som de skulle. Da hadde Roger imidlertid ikke anledning, han fikk rett og slett ikke fri, og måtte derfor takke nei til å bli med. Da helikopteret skulle lande på Andøya, kom det borti en mast e.l. og styrtet. De som var ombord omkom. Så skjørt og tilfeldig kan livet være.

Da Roger dimitterte fra militæret slo han seg ned på Kolbotn. Fra tiden i Telemark hadde han knyttet kontakt med May-Britt, og i 1984 giftet de seg. En tid solgte han kontormaskiner, men ble så ansatt i Mobira, som senere ble Nokia, og avanserte der til Marketingsjef. Dette var midt i jappe-tiden, og Roger deltok på mang en lystig tur verden rundt. Men prisene på mobiltelefoner sank, det ble slutt på tut-og-kjør og Nokia var på vei inn i TBK, Televerkets konkurranseselskap for brukerutstyr. TBK var ikke et sted for fremoverlente IT-nerder, så Roger ble ikke med over dit. Samtidig vokste familien og de trengte mer plass. Løsningen ble et nybygd hus på Fetsund i Akershus. Husprosjektet hadde imidlertid en trang fødsel, først og fremst på grunn av inkompetente "fagfolk". Familien tilbrakte i alt ni uker på Olavsgård Hotell på Skjetten mens det gulmalte huset på Fetsund langsomt ble ferdigstilt.

Fetsund er ikke stedet for båtfrelste sjeler - med mindre man syns en rotur på Øyeren er spesielt fancy. Roger og May-Britt ble enig om at et sted mellom Holmestrand og Kristiansand kunne passe, og de begynte å lese stillingsannonser. Han kom i kontakt med Falck Produkter, og de dro til Risør på jobbintervju. Da de hadde parkert på Solsiden - i vakkert vårvær - sa Roger til May-Britt: Her skal vi bo! Så ble det hus i Gåseveien der en av naboene het Øystein Sunde og spilte i band sammen med kolleger i EB. De trengte en gitarist, og Roger ble med og spilte på diverse tilstelninger - mest private fester - i Østregionen.

Familien telte nå fem sjeler med barna Stian, Marte og Hanne. De ble en del av Risør seilforenings aktiviteter på Sagjordet og Finnøya. Helgene og feriene tilbrakte de i familiens store motorbåt rundt i skjærgården og langs kysten. I seilforeningen var Roger endatil formann mens Kåre Karlsen hadde et par sabbatsår. Og det ble mange fine turer sammen med barna som satset masse på seiling.

Kjemien med eierne i Falck var ikke den beste, og Roger tenkte at han måtte kunne få til noe på egen hånd. I 1991 slo han og Stian Mo Færsnes sine pjalter sammen og startet det som skulle bli Picomed, et lite industrieventyr innen hjelpemiddelprodukter. Og la det være sagt; i et lite samfunn er ikke en bedrift med 28 ansatte som omsetter for 65 millioner kroner noe å kimse av. Nå jobber riktignok bare halvparten av disse i Risør. Fire personer bemanner et salgskontor i Sverige og resten er ansatt i Oslo-avdelingen. Men vi ser like fullt på Picomed som en "Risør-bedrift" selv om den havnet på Brokelandsheia. Vi får se stort på det og si det er greit nok. Klubben har nylig vært på bedriftsbesøk hos Lindal Hus og lært en lekse om regional tankegang.

Tiden i Gåseveien tok slutt da familien kjøpte Fjebu ved Sandnesfjorden i 2002. De ga seg selv tre år på å finne ut om det var liv laga. Det må det være, siden de fortsatt bor der. Men det er både pluss- og minussider ved beliggenheten. Jeg vil tro de akkurat nå er på vei inn i en minusperiode. Som en tråd tilbake til helikopter-ulykken på Andøya - som Roger ved et skjebnens lune gikk klar - delte han også familiens traumatiske opplevelse under tsunamien i Thailand 2. juledag 2004. Sammen med 11 andre i stor-familien hadde Fjebu-gjengen lagt julefeiringen til strandliv og palmesus. Roger og May-Britt satt og spiste frokost da bølgen kom feiende inn over land. Lokalbefolkningen oppfordret alle til å løpe for livet innover jungelen og prøve å komme seg høyere opp i terrenget. Familien Pedersen - og mange med dem - valgte imidlertid å klatre høyest mulig opp inne i hotellet da de anså det for lite sannsynlig at vannmassene ville ta med seg hele bygningen. Og det viste seg å være et godt valg. Fra taket av hotellet hadde de utsikt til hvordan bølgene feide innover landskapet og trakk med seg alt som var løst i frådende skumskavler. Hadde de løpt inn i jungelen, ville de ikke hatt nubbe-sjans.

Vi er glad for at samtlige 16 i stor-familien klarte seg den julen for snart 14 år siden, vi er glad for at Picomed går bra - og vi er glad for å ha Roger som medlem i klubben.

Skrevet av Johan Songe, 29. november 2018