Referat fra klubbmøte 22. oktober 2018.

For første gang i historien, tror jeg, har vi fått en kokk som medlem. Og til alt overmål en vaskekte svenske!  Bo Olof - eller Bosse som de fleste kjenner han som - Hellström kommer fra Göteborg. Han er 53 år, men etter å hørt om hans mange bravader, kunne det sikkert vært plusset på 10-15 til. Han åpnet med å si at han er "matinteresserad". Det er greit å vite at sjefen på Matkroken i Risør er opptatt av mat. Familien - far, mor og fire barn (?) - flyttet litt fram og tilbake i Bohuslänområdet da han var liten, men da Bosse fylte 15 flyttet han tilbake til Göteborg og begynte som bakerlærling. Han oppdaget at arbeidstiden i det yrket var noe ubekvem. En baker må gjerne ha deigen klar i tre-fire tiden om morgenen, så han valgte å gå på restaurantskole i stedet. Etter to år der kunne han rette blikket mot verden utenfor.

I ungdomstiden var han veldig sportsinteressert. Eller rettere sagt sportsaktiv, for interessen er der stadig vekk. Han spilte bordtennis, hockey og fotball. Og hvis jeg ikke misforsto hans svenske dialekt, har han vært med å bli europamester i en frisbee-konkurranse! Han jobbet på ulike restauranter i Göteborg i 10 år. Innimellom andre oppdrag var han kokk på IFK Göteborg og fulgte dem rundt i verden da de deltok i Champions League. Her er jeg på tynn is, for sport er ikke mitt felt. Jeg syns først han sa han var "massör" på IFK, men antagelig sa han "masse jobb". Okke som; Bosse duret videre i sin livlige og morsomme presentasjon. Han var med IFK til Albania i en tid da det ikke var direkte turistvennlig der. Og han var med til Addis Abeba som "matobservatör". Poenget med å ha med egen kokk var å forsøke å unngå matforgiftning og andre uhumskheter. Og som regel brakte laget med seg ekte svenske råvarer for å være på den sikre siden.

Bosses verden ble stadig utvidet. Han jobbet en stund på en svensk restaurant i San Diego, California. Etter et halvt år der gikk turen til New Zealand - og videre til Australien der han ble i 15 måneder - før han vente tilbake til sitt kjære Göteborg. En periode - eller flere, kanskje - kokkelerte han på den kjente restauranten "Panorama" og ble kjent med stjernekokken Håkan Thörnström som senere startet sitt eget Thörnströms Kök og i 2011 oppnådde en stjerne i Michelin-guiden. Bosse lærte masse om hvordan gjøre kjærlighet til mat om til smaksopplevelse for kundene. En tur til Canada som kokk på det svenske konsulatet i Ottawa rakk han også. Fortsatt var Bosse ikke blitt mer enn 30 år.

Så oppsto skjebnesvangre hendelser i Bosses liv. Jeg rakk ikke å notere hva som kom først, men kortversjonen får være at fra februar 1998 har Bosses adresse vært Risør. Via fru tannlege Line i Arendal (hvordan og hvorfor han havnet sammen med nevnte tannlegefrue fikk jeg ikke helt tak i), men hennes bekjentskap med Tordis Hødnebø brakte han i kontakt med Astrid og Gustav på Buene. Bosse og broren dro i gang et samarbeid med Stig og Dag og drev restaurant på Buene i sju år. Siden har han vært innom de fleste "krogene" i byen - og endatil fungert som vikarlærer i matfag på ungdomsskolen. Det var på den tiden alle ungdomsskoleelever i Risør hadde kokk som førstevalg på yrkesønsket sitt.

Bosse ble etter hvert kjent med Grethe Lindstøl som jobbet hos Hødnebø i Buvika. Hver gang han skulle treffe Dag eller Stig på kontoret, måtte han passere Grethes klippebord. Resten er søt musikk. Sammen har de utviklet en forkjærlighet for øyer i Karibien. Til å begynne med besøkte de øya Isla Margarita utenfor Venezuela. Der traff de et norsk par som tipset dem om Aruba, den minste av de såkalte ABC-øyene i De nederlandske antiller litt lengre vest i det karibiske hav. Påsken 2005 dro de til Aruba, og dagen etter de ankom kjøpte de seg et hus som de siden besøker et par ganger i året.

Matkroken, eller ICA som det het i 2011, har vært Bosses arbeidsplass de siste sju årene. Han startet som leder i ferskvareavdelingen, men ble i 2015 sjef for hele butikken. Han trives godt selv om det er en kamp å komme ut med overskudd. Omsetningen i år havner på ca. 28 mill. Første del av året var tøff, men en god sommer ser ut til å redde resultatet. Han syns Trebåtfestivalen er en utfordring når butikken mer eller mindre stenges inne og mister parkeringsplasser utenfor. Omsetningen går ned til en tredjedel av det normale. Hans høyeste ønske er at festivalen skyves en uke ut i august slik at sentrumsbutikkene får med seg omsetning fra hele fellesferien. Og hva er hans drøm, eller visjon om du vil? Å drive en restaurant der han kan gjøre matkjærlighet om til smaksopplevelse for kundene.

 Skrevet av Johan Songe, onsdag 24. oktober 2018

Publisert av Frans Walther Karlson 26. oktober 2018