Referat fra intercitymøte på Brokelandsheia 8. oktober 2018
Klubbene i Kragerø, Risør og Tvedestrand har gjennom flere
år innarbeidet en tradisjon med å holde felles klubbmøte én gang per år. Så
også i år. Fra "Bokbyen i vest", fra "Perlen blant
kystbyer" i øst - for slik omtalte Edvard Munch sitt kjære Kragerø - og
fra vår egen "Hvite by ved Skagerrak" kom biler lastet med trofaste
intercitydeltakere for å sette hverandre stevne på Heimat på Brokelandsheia.
Denne gangen var det Kragerø Rotaryklubb som var vertskap.
President Dagfinn Holstad ønsket velkommen og introduserte kveldens
foredragsholder, Janka Holstad, divisjonsdirektør i Blå Kors. Janka viste seg å
være presidentens kusine, så jeg tipper han slapp greit unna med honoraret.
Tema for kvelden var "En oppvekst varer livet ut". I sitt foredrag
tok Janka oss først gjennom Blå Kors sin 112-årige historie. Norges største
ideelle organisasjon innen rusfeltet har i alle år jobbet for å bedre
livsvilkårene for enkeltmennesker som sliter med rus, samt for deres familier
og pårørende. Med årene har spillavhengighet for enkelte utviklet seg til å bli
en nesten like stor utfordring som rus. I gamle dager hørte vi om mennesker som
drakk seg fra gård og grunn, og det skjer fortsatt, men nå har altså begrepet
"spilt seg fra gård og grunn" blitt nesten like alminnelig. Og som
vanlig med slike skambelagte laster oppdager vi altfor sjelden de skjebnene som
befinner seg i vårt eget nærmiljø. Og om man skulle få en mistanke, er det
slett ikke lett å vite hva man bør gjøre. Hvilken rett har vi til å melde fra
om ting vi stusser over - det være seg "unormal" bruk av alkohol
eller andre rusmidler, eller for den saks skyld spillavhengighet. Og hvor skal
man gå med sine bekymringer? Det er ikke lett verken å ta slike ting opp med
den det gjelder, eller å "sladre" til andre.
Janka Holstad kom med harde fakta. Tre av ti barn vokser opp
i hjem hvor foreldre drikker/ruser seg og av den grunn har psykiske problemer.
Tre av ti betyr at det er overveiende sannsynlig at du og jeg har familier i
vårt nærområde, ja, sågar i vår bekjentskapskrets, som kunne trenge rusfaglig
bistand og/eller behandling. "Å vokse opp i en familie med rus er svært
belastende for barn. Dette bærer mange med seg gjennom barndom, ungdomsliv og
voksenliv. Barn arver ofte sine foreldres mestringsstrategier. Derfor er
familieperspektivet viktig i alt arbeid vi gjør i Blå Kors", sier Janka
Holstad. Hun kunne også fortelle om et endret drikkemønster i Norge. Voksne drikker
mer enn tidligere; flere barn enn før blir derfor utsatt for voksnes fyll. På
den annen side; ungdom er en gruppe som drikker mindre, røyker mindre og oftere
fullfører skolegang enn tidligere. I tillegg til at drikkemønsteret har endret
seg, har spillavhengighet blitt et økende problem, og på samme måte som annen
avhengighet preger dette hele familien.
Vi fikk en grundig gjennomgang av Blå Kors' organisasjon og
virkeområder og en spesiell innføring i noen av de verktøy som er utviklet for
å oppdage rusproblemer og for å behandle rustilfeller. Et av disse er "Kompasset",
som er et gratis, terapeutisk tilbud til barn og unge mellom 14-35 år som har
vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Kompasset ble
opprettet med midler fra TV-aksjonen i 2008, og fra 2014 er Kompasset
finansiert over statsbudsjettet. Behandlingstilbud skorter det ikke på. De
fleste av landets fylker - i hvert fall sør for Trondheim - har skoler og
sentere med spesialkompetanse på feltet. Den største utfordringen synes å være
å oppdage tilfeller som bør få et tilbud. Og der kan du og jeg gjøre en forskjell ved rett og slett bli flinkere til
å se. Særlig gjelder dette barn. Dette
er bakgrunnen fra Blå Korsaksjonen "Jeg ser" der man i fem punkter får
råd og tips vi alle kan bruke i hverdagen. Disse kan lastes ned på en app, men
for enkelthets skyld referer jeg dem her:
1. Ta magefølelsen på alvor.
Hvis du er bekymret for et
barn, er det viktig at du gjør noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville
vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke
tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg.
2. Vis at du ser barnet - gjennom ord og nærvær.
Å bli sett og anerkjent av
en voksen, betyr mye for alle barn – og spesielt for barn som får lite
oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og lagt merke
til; et smil, at du lærer deg navnet på barnet og bruker det. Still åpne og
interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet.
3. Vis at du ser barnet - gjennom handling.
Tilby barnet å sitte på hjem
fra skolen, til trengingen el. Spør barnet om det skal på arrangementer i
nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag eller
boller etter skolen. Inviter han eller henne med på aktiviteter som kino,
teater eller søndagstur.
4. Hvis magefølelsen forsterkes - søk hjelp.
Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er
trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis at du tåler å høre det barnet
forteller. Ikke si noe stygt om foreldrene, uansett hva barna forteller. Vis
respekt, lytt med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre
og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det vært lurt rådføre deg med
lærer eller helsesøster. Om du har mistanke om noen av punktene under, sender
du en bekymringsmelding til barnevernet:
·
Du tror at barnet blir mishandlet i hjemmet
·
Det er tegn på omsorgssvikt ved barnet
·
Du har observert alvorlige atferdsvansker ved barnet.
5. Vit at du gjør en forskjell!
Det aller beste du kan oppleve, er
at barnet du var bekymret for har det bra. Eller kanskje vil du aldri få
bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet. Det kan bety at
barnet har det ”godt nok”. Det er uansett flott om du fortsetter å inkludere
barnet i livet ditt og at du har antennene ute for endringer. Alle barn trenger
gode relasjoner med voksne, og sannsynligvis betyr du mer enn du forstår.
”Det jeg trengte, var at andre
voksne, de som befant seg i min umiddelbare nærhet, viste meg at jeg var verdt
noe.” uttaler et barn av alkoholikerforelder i en kronikk i Dagbladet.
Som leseren vil forstå; det var en tankevekkende kveld på
Brokelandsheia denne mandagskvelden. Og noen ganger trenger vi rene ord for
pengene, så får ettertanken ta oss dit den vil - og bør.
Skrevet av Johan Songe, 16. oktober 2018