Referat fra klubbmøte 27. august 2018

Å være medlem i Risør Rotary innebærer mange opplevelser. Noen av disse er å høre om kvinner og menn med en annen livserfaring enn den mange av oss sitter med. Møtet denne kvelden var sterkt.

Bård Nylund fra Gjerstad var invitert til å snakke om boka "Homo" som han har skrevet sammen med stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen; han åpenlyst homofil, hun like åpenlyst lesbisk. Men først delte Bård sin egen 37-årige livshistorie med oss. Sjelden har uttrykket "så stille at du kunne høre en nål falle" passet bedre enn denne regntunge mandagskvelden, der et trettitalls medlemmer og gjester fikk innblikk i hvordan en norsk unggutt kjemper med og mot sin legning - på vei ut av skapet. Bård innrømmet at han er nervøs når han skal holde et slikt foredrag, selv om han har gjort det utallige ganger. Han ønsker å være dønn ærlig, og det koster. Han utleverer seg selv, sin familie og  bygda si, ja, alt han er glad i.

Tittelen på foredraget var "Om boka HOMO. Hvordan blir ei homobok til? Og hvorfor trengs det fortsatt slike bøker?" Bakteppet for denne vinklingen er den reelle situasjonen mennesker med avvikende legning lever under. 78 land i verden har fortsatt kriminalisert homofili. Sju land har sågar dødsstraff. Tre ganger så mange homofile forsøker å ta sitt eget liv som snittet i befolkningen. Det fins enda mer statistikk som underbygger alvoret, men Bårds tilnærming er at han gjerne skulle sluppet å stå foran en forsamling slik han gjorde i går - men han mener altså at det er nødvendig. Gledelig nok kunne han også vise til tall som viser at verden er på vei framover, og at Norge faktisk er helt i teten når det gjelder å akseptere at homofile har samme rettigheter som andre.

Først i 1972 ble § 213 i straffeloven fjernet. Den hadde sitt utgangspunkt i kriminalloven av 1842 som framsa følgende: «Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar. Med samme straf ansees den, som har utugtig omgjængelse med dyr, eller som medvirker dertil". Det fantes ikke tilsvarende bestemmelse for kvinner. Nå ble riktignok ikke denne bestemmelsen håndhevet i nyere tid, men bare at den overlevde så lenge, sier sitt. Så kan man i samme slengen ta en titt på hvordan homofili ble ansett før 1842, da det het: «Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brann». 

Kampen for homofiles rettigheter vokste utover på 70-tallet. Navn som Karen-Christine Friele og Wenche Lowsow vekker minner i mange av oss. Sistnevnte representerte Oslo Høyre på Stortinget i perioden 1977–1985. De var blant landets første registrerte partnere da en ny lov åpnet for det i 1993.  På det tidspunkt støttet 30 % av befolkningen homofiles rettigheter. Da den nye ekteskapsloven trådte i kraft i 2008 ble § 1 enkelt og greit hetende: To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Og støtten i landets befolkning var økt til 70 %. Fra 2013 har Norge hatt diskrimineringsforbud av homofile.  

Resten av foredraget brukte Bård til å svare på sitt eget spørsmål om det var nødvendig å skrive ei slik bok. Svaret var utvetydig JA! For å utdype dette synet delte han sin oppveksthistorie med oss. Da han omsider fikk mot til å fortelle sine foreldre at han var homofil, var han blitt over 20 år gammel. Mange av hans venner visste det, og det var bare et tidsspørsmål før foreldrene fikk vite det. Han var ikke redd for at de skulle slå handa av han, men han var redd for å skuffe dem, fordi han var så veldig glad i dem. Han antok at hans foreldre hadde tanker og drømmer om sin sønns fremtid, om jobb og karriere, om familie og barnebarn. Og så skulle han være årsaken til at drømmene brast. Det var rett og slett for j..... Underveis viste det seg at Bårds tre år yngre bror også var på vei ut av skapet. To sønner, begge homofile. Hvordan tar en sindig industriarbeider det, liksom? Dette har han snakket mye med faren om. Han ga først uttrykk for at dette var uproblematisk, men har siden innrømmet at det var ganske utfordrende. Han valgte imidlertid å drøfte disse utfordringene med vennene sine i stedet for med sønnene, og det var Bård ham evig takknemlig for. Etter hvert som årene har gått, har homo blitt det naturlige for familien Nylund. I boka skriver Bård: "Når foreldrene mine er på Oslo-besøk, er de med på konsert med homokoret Oslo Fagottkor, de drikker øl med meg på homobar, og de er opptatt av rettigheter og lar seg provosere av urettferdighet". Det hører med til historien at Bårds foreldre har gitt sitt samtykke til at de er en del av Bårds historie, både når han skriver og når han holder foredrag. Det vitner om en raus holdning.

Vi har nettopp opplevd Pride og Skeive Sørlandsdager - og en opphetet flaggdebatt. Hvorom allting er; i 2018 vaiet regnbueflagget på alle kommunale flaggstenger på Sørlandet. Så det går da framover her på de blankskurte svabergene, selv om vi henger litt etter landet for øvrig. Én av ti nordmenn grøsser ved tanken på hva homofile egentlig driver på med. På Sørlandet er tallet to av ti.

Avslutningsvis fikk vi vite hovedårsaken til at Anette og Bård skrev boka HOMO. De ville at det skulle finnes ei bok som gir svar på mange av de spørsmålene de selv tumlet med for 20 år siden. Boka skulle være oppbyggelig, ledig og morsom. Mange av medlemmene kjøpte seg et eksemplar - med dedikasjon. Til meg skrev Bård: Les, le og lær! Takk Bård.

Skrevet av Johan Songe, 28. august 2018 

Publisert av Frans Walther Karlson 28. august 2018