Referat fra klubbmøte 13. august 2018

Trebåtfestivalen er over. Kveldene begynner så smått å bli kjølige, og den store skaren av sommergjester har forlatt oss. Mange av dem har gitt interessante og kunnskapsrike innblikk i verden utenfor, noe som beriker både oss faste og de tilreisende. Men når de store kanonene vender nesa hjemover, er det godt at det innad i klubben fins engasjerte medlemmer som gjerne bidrar til fellesskapsopplevelsene. En av disse bidragsyterne er Solveig Aanonsen som i mai kunne feire 20 år som medlem i Risør Rotaryklubb. I den forbindelse tumlet hun med tanken om de  erfaringer hun sitter med kunne være interessante for programkomiteen, og det var de heldigvis. På sin lune og behagelige måte fylte Solveig kvelden med små og store opplevelser fra hun ble tatt opp som en av de første kvinnelige medlemmer i Risør Rotary. Som vi senere skulle få vite; det var ikke uten en viss frykt hun trådte inn i dette mannsdominerte miljøet, der diskusjonen om kvinnelige medlemmer eller ikke hadde rast en tid. Nå var riktignok ikke den striden av det fæle slaget, i hvert fall ikke i vår klubb, men en viss motstand var det. Ja, såpass at et medlem meldte seg ut på grunn av dette. Men ikke på grunn av Solveig, for hun bare gled naturlig inn - som en vårblomst.

Men først kunne vår kvinnelige president, Hanne, gledestrålende fortelle at vi skulle ta opp et nytt medlem, til alt overmål en ung kvinne! Noe som bidrar positivt til så vel gjennomsnittsalder som kvinneandel. Christin Røisland er opprinnelig fra Risør, men har bodd mange år i Oslo. Etter å ha tatt utdanning innen offentlig administrasjon, jobber hun nå i Politidirektoratet. En av hovedoppgavene er å forenkle det juridiske språket innen etaten, noe som i følge Hanne virkelig trengs. Hun kjenner dette fra innsiden i sin rolle som advokat, og mener Christin her kan gjøre en forskjell. Christin har bosatt seg i Risør - i sitt barndomshjem - og jobber annenhver uke i henholdsvis Oslo og Risør. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne etter hvert.

Så litt mer om og fra Solveig. Hun hadde laget et kronologisk foredrag der mye dreide seg om opplevelsene hun har hatt som YEO (Youth Exchange Officer) i arbeidet med unge menneskers forhold til Rotary, en oppgave hun har gått løs på med liv og sjel. Dermed fikk vi et "gjensyn" med de som har vært utvekslingsstudenter i klubben de siste 20 år, både de som har reist ut og ikke minst de som har vært hos oss. Her fikk vi se igjen både Margot, Zach og Alex fra Australia, Florencia fra Argentina og mange andre. Og vi husket plutselig de som dro ut; Dag Håvard Halvorsen, Ina Målbakken, Cathrine Stensvold, Ingrid Johansen og Viktor Naas - og enda noen til. Og det mest imponerende er at Solveig holder kontakten med de fleste på fjesboka! Og ikke bare det, hun har besøkt dem på nesten alle kontinenter. Hun ledet også et norsk GSE-team (Group Study Exchange) på en reise til Brasil, og hun har koordinert gjenvisitter i vår klubb. Solveig er en reiseglad dame.

Da klubben feiret sitt 60 års jubileum i 2009 ble Solveig tildelt en velfortjent Paul Harris, og hun bærer knappen med stolthet i alle sammenhenger der det er naturlig. Ved samme anledning ble forøvrig Svein Tore Stiansen tildelt samme utmerkelse, noe begge syntes passet godt ettersom han er hennes fadder i klubben. Presidentåret hadde hun i 2004-2005 med Nils Petter Svanholm som guvernør. Dette året husker hun tilbake på med glede.

Solveigs refleksjoner dreide seg om to hovedspørsmål: Hva har Rotary betydd for meg? Og hva har jeg betydd for Rotary? Det første kunne hun greit besvare, og det andre fikser vi andre. For det er ingen tvil om at et medlem med så stort engasjement både får og gir mye. For ikke lenge siden tok Solveig på seg to perioder som sekretær, noe som ifølge henne bidro til mer kunnskap og glede.

Avslutningsvis fikk hun et par spørsmål. Først om hva som hadde vært det skumleste med å bli medlem i Risør Rotary - ettersom hun hadde åpnet med at det var med en viss frykt hun takket ja. Til det svarte hun at det var selve det å trå over dørstokken til en klubb som i så lang tid hadde vært dominert av menn og til dels eldre menn. (Til det er å si at gjennomsnittsalderen faktisk har økt siden den gang, men det er en helt annen sak). Okke som, Solveig har ikke følt seg uvelkommen, snarere tvert i mot, og hun trives bare bedre og bedre. Ottar lurte på hva som hadde vært den største forandringen hun hadde erfart i sine 20 år. Hun husker at det var litt stivere den gang, med litt fastere rutiner og mer høytid når noe viktig skulle skje. I dag var det opptak, og noen av oss (sorry!) stilte i shorts. Det hadde ikke skjedd for 20 år siden. Men bortsett fra det syns hun innholdet i det vi driver med er temmelig likt, det er bare formen som har endret seg. Takk Solveig!

Skrevet av Johan Songe, 14. august 2018

Publisert av Frans Walther Karlson 14. august 2018