Referat fra klubbmøte 16. juli 2018

Idar Kreutzer, adm. dir. i Finans Norge, kunne sikkert ha snakket om nesten hva som helst, basert på de rollene han har og har hatt i norsk næringsliv. Og, skulle det vise seg, med en innsikt i norsk industri og industripolitikk som vi tidvis savner hos våre politikere. Dette kombinert med presise formuleringer og ekte formidlingsglede gjorde denne varme julikvelden til en opplevelse for både medlemmer og gjester.  

"Bærekraftig finans og grønn konkurransekraft - hva betyr det egentlig?" var tittelen på foredraget. Han startet med å definere begrepet grønn konkurransekraft, et av mange såkalte "ballongord" vi omgir oss med. Og bare så det er sagt; Kreutzer holdt et tempo som tidvis ble en utfordring for mine stenografiske ferdigheter. Av den grunn vil dette referatet neppe gå inn i historien som et kronologisk mesterverk, men det vil forhåpentligvis gi leseren et innblikk i det arbeidet som hele Norge nå deltar i som en viktig aktør i det globale klimaarbeidet. Kreutzer har sammen med Connie Hedegaard sittet i det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Hedegaard har tidligere vært dansk klima- og energiminister, og hun var EUs forrige klimakommissær. Utvalget, som besto kun av de to nevnte, leverte sin rapport til Erna Solberg i oktober 2016. Rapporten tar utgangspunkt i at Norge, som i dag har høye klimagassutslipp og en oljedominert økonomi, skal kutte klimagassutslipp med opp mot 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn i 2050.  Den vurderer hvordan Norge kan omstilles til et lavutslippssamfunn med høy verdiskaping og sysselsetting. En utfordring er nemlig at Norge, for å opprettholde dagens velferdsnivå, må skape én million nye arbeidsplasser innen 2060. Det betyr 25.000 nye arbeidsplasser hvert år de neste 40 år.

Kreutzer hadde mange eksempler på at nytenking og innovasjon er Norges største mulighet. Ett eksempel er de batteridrevne ferjene som trafikkerer vestlandske fjorder. Med nyutviklet teknologi kan Norge ta en posisjon i europeisk ferjeindustri på nivå med den Elon Musk har skaffet seg på bilindustri. Et annet eksempel var hvordan norske forskere bidro til at oljeselskapene klarte å løse utfordringen med å hente iskald gass fra havbunnen i Nordsjøen. Gass som holder minusgrader har nemlig ikke trykk nok til å stige opp ved egen hjelp, slik at man måtte lage et system som gjør denne gassen mer samarbeidsvillig. Dette hadde ingen gjort før, men i tett samarbeid klarte altså næringen og forskerne å løse oppgaven. Jeg skulle nesten tro at de hadde lest Astrid Lindgrens "Pippi Langstrømpe". Et av Pippis berømte gullkorn går som kjent sånn: "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare".

Ekspertutvalgets rapport bygger blant annet på såkalte veikart fra 15 ulike sektorer eller bransjer der de selv svarer på følgende spørsmål:

1. Er vår sektor en del av problemet, eller er vi en del av løsningen?

2. Gitt at vi er en del av løsningen; hva er våre ambisjoner?

3. Gitt våre ambisjoner; hva kan vi gjøre selv og hva trenger vi hjelp til?

Det fører for langt å gå inn på de ulike områdene. Den som vil vite mer kan lese hele rapporten her: http://www.gronnkonkurransekraft.no/files/2016/10/Strategi-for-gr%C3%B8nn-konkurransekraft.pdf

Dermed går vi over til foredagets del to; finansnæringens rolle. Dette er Kreutzers hjemmebane. Som leder for Finans Norges 230 medlemsbedrifter, som har 8.200 milliarder kroner til forvaltning, er han den som sitter nærmest til å påvirke denne sektoren som er avgjørende for at norsk  industri skal kunne være i stand til innovasjon. Kort fortalt handler norsk finans om tre områder; kredittgivning, forsikring og kapitalforvaltning. Og alle tre har det til felles at det handler om å vurdere og prise risiko. Så hvordan skal en bedrift som vil gjøre Pippis ord til sine få finansiert sin visjon? Norske banker er kjempegode til å analysere regnskaper og vurdere forretningsplaner og budsjetter, men en hver kredittsamtale ender gjerne opp i følgende snublestein: "Hva kan du stille i pant?"  Jeg må innrømme at der jeg satt og tumlet med en svett penn ble jeg grepet av ønsket om å være halvparten så gammel som jeg er, slik at jeg kunne levd nye 35 år i bank og forsikring. For med Kreutzers retoriske tilnærming ser jeg muligheter for den som ikke syns nåverdier og effekten av rentesrente er det mest spennende å tilbringe dagen sammen med. Kan man i stedet for å fylle regnearket med regnskapstall og mer eller mindre sannsynlige utfall av neste års drift, bli med på kundens drømmer og tanker om fremtiden? Da kan man stille spørsmål som:

- Hva syns du om situasjonen i dag?

- Hvor tenker du at du/bedriften skal være om tre til fem år?

- Hvordan har du tenkt å komme dit? 

- Hvem kan hjelpe deg - om det skulle trengs?

- etc. etc.

Men det blir altså med drømmen. Virkeligheten er her og nå. Mitt inntrykk er at forsamlingen slukte hvert ord, og Kreutzer maktet faktisk å gjøre teamet både levende og interessant. Jeg tror Jens P. Heyerdahl d.y. sin kommentar dekket det vi alle følte. "Dette foredraget kunne vært gjort helt annerledes - men neppe særlig bedre", var den erfarne industribyggerens konklusjon. Og han la til noen betraktninger om norsk næringspolitikk som ytterligere styrket inntrykket av beundring for den 20 år yngre finansmannen. Som sagt en fabelaktig kveld. Takk til programkomiteen!

Skrevet av Johan Songe 17. juli 2018

Publisert av Frans Walther Karlson 28. juli 2018