Referat fra klubbmøte 11. juni 2018
Noen prøvde å huske hvor lenge vi har konkurrert på
dartskiva i Oddvars hage. Konklusjonen ble: lenge. Men uansett antall år, hver
gang stråler sola ned i hagen og varmer de brave kvinner og menn som i større
eller mindre grad gleder seg til å stå på matta og prikke inn 10-ere. Men først
kunne presidenten kalle opp to gjester som fra og med dette møtet ikke lenger
bare er gjester, men medlemmer. Hallvard Sigurdsøn og Bosse Hellström ble
introdusert av sine faddere, Johan og Reidar, og fikk sine velkomstdiplom. Med
nyutviklede magneter ble Rotary-merket festet til skjortebrystet, og vi kunne
gi oss i kast med snittene fra Sørlandsporten.
Umiddelbart før disse begivenhetene fant sted, rullet verten
selv inn i garasjen i sin Morgan. Med en regnværsbyge i Strömstad og flaks med
rutetidene for fergene, klarte han å avslutte kjøreturen langs Bohuslänkysten
litt raskere enn planlagt - og kunne dermed delta sammen med nærmere 30 tente
pilkastere. Nils var nok en gang oppnevnt til konkurranseleder. Han plasserte
startmatta ganske langt fra skiva, syntes de fleste, men Nils var bestemt og
ubestikkelig. Så da var det bare å prøve å treffe skiva, noe de fleste lyktes
med, men langt fra alle. Jeg kan ikke huske at så mange noen gang har måttet gå
videre til andre runde med 0 - null - poeng. Noen av gamlekara behersket
fortsatt kunsten og hadde kontroll på nervene. Men det skulle nok en gang vise seg
at det likevel ikke holdt når andre omgang skulle gjennomføres.
Men først var det kaffe og kake. Den opprinnelige
wienerkringla er byttet ut med marsipankake, og den fikk bokstavelig talt bein
å gå på. Da den siste kaffekanna hadde surklet fra seg på trakteren, lå det
bare en maltraktert marsipanrose igjen på fatet. Så skulle det hele avgjøres.
Nils hadde tatt signalet og flyttet startmatta en meter nærmere skiva, og noen
luringer klarte å dytte den enda noen centimetre fram da det ble deres tur. Hvorom
allting er, det ble flere poeng i andre omgang enn i første. Midtveis slo Aase
til med 39 poeng, kveldens beste serie. Men utgangspunktet hennes var litt for
dårlig, for da de store sluggerne meldte seg, ble hun liggende et stykke ned på
lista. Et trekk som har blitt tydeligere for hvert år, er at nykommerne er
voldsomt på hugget. Nyslått medlem i 2017, Dag Gjesteby, fikk navnet sitt på
pokalen i fjor, og har ruget på den i ett år. Han befant seg i tet-gruppa etter
første omgang sammen med Bosse og Knut og Anne og noen andre, blant andre
kveldens overraskelse, Odden, samt verten selv som allerede har to napp i
pokalen. Den nervepirrende avslutningen kulminerte da fjorårsvinneren sikkert
plasserte pilene i noenlunde samlet mønster på skiva. Ingen klarte å tukte
dette, så da blir det altså Dag som leverer pokalen til gullsmeden for å få
navnet sitt inngravert enda en gang. Hvis han gjentar bedriften neste år, er
pokalen hans til odel og eie. Men Oddvar har som sagt også vunnet to ganger, og
flere av oss har vært nær ved...
Takk til festkomiteen ved Halldis og Anne som hadde ordnet
alt det praktiske, og til Oddvar som gjør arrangementet mulig år etter år.
Skrevet av Johan
Songe, 12. juni 2018