Referat fra klubbmøte 15. januar 2018
President Svein Tore ønsket velkommen med en spesiell hilsen
til Haldis som sporty stilte opp
etter flere måneders fravær på grunn av Lars sin sykdom og uforståelige bortgang.
Til Jons piano sang vi Erik Byes Vår
beste dag - som har denne sluttsatsen:
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
Vi håper og tror at klubben kan være
med å gi Haldis mot og lyst til å se fram mot dagen i morgen.
Så var det duket for incoming
president Hanne Kraft-Johanssen. Og
la det med én gang være sagt; i hennes år vil vi alle måtte ta stilling til
vårt forhold til Rotary og dens idealer. Svein Tore la for så vidt lista ved å
introdusere tema til neste års verdenspresident, Barry Rassin, fra Bahamas:
"Be the Inspiration". Når
vi sammenligner hans definisjon av sitt tema med innholdet i Hanne sitt
foredrag, kunne man bli fristet til å tenke at hun og Barry har hatt kaniner
sammen. Hør bare
hva han sier:
“I want you to inspire
in your clubs, your Rotarians, that desire for something greater. The drive to
do more, to be more, to create something that will live beyond each of us.”
Hanne hadde delt sitt foredrag i
følgende fem punkter:
Det fører selvsagt for langt å
referere alt Hanne fortalte om sin bakgrunn og oppvekst, men enkelte højdare må
vi bare ta med - som da hun leste høyt fra karakterboka
si fra barneskolen. I tredje klasse viste Hanne seg som en lærenem og ivrig
elev i de fleste fag. Hennes klasseforstander tok imidlertid bladet fra munnen da
hun la til at Hanne var et uromoment og til tider kunne være både nesevis og
nebbete. Faglig utviklet hun seg slik
hun skulle, og på øvrige områder - der hun altså hadde et betydelig potensial -
viste karakterboka i femte klasse at det var håp, tross alt. Fornøyelig!
De fleste av oss ble kjent med
Hanne via TV-sendinger fra ulike turnlandskamper
og mesterskap. Jeg vil tro at 1978 var et merkeår, da hun for første gang slo
Unni Holmen i et NM. Det ble ikke siste. Om ikke OL i Moskva i 1980 hadde blitt
boikottet, hadde Hanne vært på sikker deltakerplass der. Men til tross for
denne "glippen" har Hanne en utrolig idrettskarriere bak seg, med
deltakelse i VM både i Strasbourg (1978) og Forth Worth i USA (1979), for øvrig
første gang et VM i turn ble avviklet utenfor Europa. Etter hvert seilte det en
ny mann inn i livet hennes, nemlig Frode. Hvorvidt det var turn eller seiling
som brakte dem sammen, ble litt uklart. På samme måte som jeg ikke helt fikk
med meg hvem som hadde sjekket opp hvem. Jeg har en mistanke om at "urokråka"
fra Bærum hadde en aktiv rolle.
Det ble innimellom tid til juss-studier. Etter å ha flyttet til
Risør jobbet hun noen år som trygdesjef, men da nye NAV så dagens lys, kjente
Hanne at hun var klar for noe nytt. Hun inngikk kompaniskap med Jon Kristen
Bosvik og jobbet noen år som advokatfullmektig hos han mens hun samtidig forberedte
sin egen bevilling som advokat. Den fikk hun i 2010 og driver nå egen praksis
med base i Næringshagen. Spesialområder er erstatningsrett (personskade),
klassiske temaer som familie- og arverett og saker innen barnefordeling og
nabotvister - begge de sistnevnte arena for uenighet og til dels krangel mellom
partene. Saker av typen vi har kunnet følge med i både i lokal og nasjonal
presse. Den senere tid har hun også prosedert i straffesaker som i følge Hanne
er ganske annerledes. Dette ble eksemplifisert ved at hun dro gjennom Sykkelsaken i Trondalen som de fleste
husker, der Hanne som bilførers forsvarer - mot alle juridiske odds - klarte å
få gjort fengselsdommen betinget.
Litt mer om familie og familieliv. Jacob ble født 1990, og Inga kom to år
senere. Så ble det ganske rolig på den fronten inntil hun i en samtale med Haldis
fikk vite at hun og Lars syslet med tanken om en etterslenger til sine to.
Hvorom allting er; i 1999 fødte Haldis sin Johanna - mens Hanne og Frode fikk
Tellef. De to har ikke ligget på latsiden på andre områder, heller. Gjennom
årene har hun og Frode lagt ned et betydelig arbeid i Risør gymnastikkforening. De har praktisert som vertskap for en utvekslingsstudent
i Rotary - en skjellsettende opplevelse, etter det jeg forsto - men absolutt en
erfaring å ta med. Og det har vært seiling i de fleste klasser. Og det har vært
sykling. Kristiansand - Hovden var for så vidt overkommelig, men de 300 km
rundt Vätteren ble ganske ettertrykkelig parkert som en engangsforeteelse. Og
det kan vi forstå når vi ser nærmere på hvordan den sykkelturen blir
presentert: Världens största motionscykellopp är en upplevelse. 300 km
runt sjön Vättern ställer sina krav på de många deltagarna som årligen samlas
för vad vi vill kalla för en cykelfest. Vinterstid
har hytta på Rauland stått i sentrum for så vel sportslige som sosiale
aktiviteter.
Når det kommer til rent Rotary-stoff tok Hanne utgangspunkt i
foredraget som Njaal Gjennestad holdt da han var guvernør i 2012-13. Der fant
hun mange gode poenger som samsvarer med hennes tanker om hva Rotary bør være i
et lokalsamfunn. Service above self or Service for ourselves; that's the question, etter både Hanne og
Njaal sin mening. På det retoriske spørsmålet
"Hvorfor takket jeg JA til Rotary, og hvorfor blir jeg værende?"
gjorde hun andre rotarianeres ord til sine: "I stayed in Rotary to make a
difference". Hun var innom aktiviteter som kan bidra til flere (unge)
medlemmer og hvordan vi på en enkel måte kan bidra til økt humanitært
engasjement gjennom TRF (Rotaryfondet).
Hanne fortsatte med en plansje som
viste hvordan medlemmene prioriterte fire ulike interesser som bestemmende for
hvor spennende vi syns det er å gå på møtene. 22 av 45 medlemmer har besvart og
resultatet ble slik:
1. Det sosiale aspektet 32 % 2.
Foredragene 31 % 3.
Bistand 19 % 4. Nettverk 18 %
Hun mer enn antydet at dette kan
tyde på at Service above self henger
litt etter, og den holdningen kommer hun nok til å utfordre oss litt på...
I samme spørreundersøkelse fikk hun
svar på hva vi (medlemmene) kunne tenke oss mer av, og der scoret "Lokal
innsats" høyest. Fint at vi allerede i mai har et prosjekt som heter
"Rydde Randvik".
Helt til slutt erkjente Hanne at
hun ikke er en typisk forsanger, og at åpningssangen de gangene Jon ikke er til
stede kan være en utfordring. Det har Hanne en løsning på ved at Inga blir med
og er forsanger når det trengs. Og for å anskueliggjøre hvordan det vil fortone
seg, steppet jammen Inga opp og sang Erik Byes "Vår herres klode". Året vi går inn i kan sannelig bli vårt
beste år.