Web Analytics

"O jul med din glede"

Mandag 18. desember var det bokstavelig talt duket for klubbens juleavslutning. To langbord med hvite duker sto dekket og pyntet da vi ankom møtelokalet, en time tidligere enn vanlig møtetid. Og den timen ekstra trengtes virkelig for å komme gjennom et spekket program. President Svein Tore og hans hjelpere må ha brukt noen timer på å planlegge og organisere festen. For fest, det ble det!

Allerede på vei opp trappa kjente vi på en fortettet stemning. Vel oppe ble vi møtt av summing fra et trettitalls mennesker som i dempet belysning minglet, som det nå heter, i påvente av at det hele skulle begynne. Her var det bukse og genser, det var jakke og slips, og det var kjoler og skjørt, ettersom flere av medlemmene hadde husket å nevne for sine respektive at de også var velkommen. Det faktum at det var damer til stede ble forøvrig spørrende kommentert av en av de spesielt inviterte, multiartisten Torfinn Thune Nilsen, som ankom ett minutt på overtid sammen med sin våpendrager Oddvar Hummelvoll. Da Herr Nilsen på vei opp trappa registrerte kvinnelig latter og skravling som kan ha virket utenkelig å stamme fra møte i en herreklubb (mytene lever) spør han meg: Har dere damer med?  "Ja", svarer jeg, "vi har kvinnelige medlemmer og i kveld er det antagelig ektefeller og ledsagere her, også". Hmm, sier Torfinn. Så her er det altså lov å nyte medbragt!

Tilbake til det mer formelle. Svein Tore, for anledningen pent dresset opp, og som han selv sa "med det styggeste slipset han eide". Forklaringen var enkel. Slipset er offisielt Rotary-slips, det er julerødt og oversådd med stjerner i gull. "Det mangler bare at stjernene blinker", brummet presidenten. Han ønsket all velkommen til nyordningen med juleavslutning i egen regi, etter at vi en del år har sunget julen inn i kirken, med fallende deltakelse for hvert år. Arrangementet i klubbregi lover godt med et tjuetalls medlemmer og som sagt en del gjester. Det var ingen fødselsdager å melde og det var ingen tre-minuttere. Så da var det bare å dra i gang med allsang, framifrå ledet av Jons fingerlek på tangentene. Jon Niklas Rønnings alternative julekveldsvise var faktisk til ettertanke i en førjulstid der de elektroniske "hjelpemidlene" gradvis har tatt over for gleden av å lage og gjøre ting sammen.

Så åpnet presidenten høytidelig lokket på containeren med julegrøt, hvorfra liflig duft inntok våre sanser. Raskt og effektivt tok "kokkelauget" seg av serveringen. Smør, sukker, kanel og rød saft sto allerede ferdig på bordene. Apropos kokker; grøten er laget på sykehjemmets kjøkken og holdt seg rykende varm fra tidlig ettermiddag til vi satt benket klokken sju. Imponerende! Skrått over bordet for meg smekket Fred med tungen og proklamerte: Vanligvis kan jeg styre meg for denne typen mat, men dette smakte veldig godt! Og jammen ba han ikke om en porsjon til! Det gjorde de fleste av oss, og det var fortsatt grøt i containeren da allmuen klappet seg på magen og sa at nå holder det. Noen avsluttet med et glass rødvin og knasket salte stenger - sikkert for å få bort søtsmaken for de av oss som prøver å kjøre et litt strengt regime på den fronten.

Så var det tid for Oddvar og Jon, et uslåelig samarbeid. De startet med en finsk julesalme med musikk av Jean Sibelius og fortsatte med en tone fra Sør-Amerika, nennsomt oversatt fra spansk til nynorsk, og med uhorvelig mange vers. Ifølge Oddvar fordi teksten dekket både jule- og påskehøytiden. Hvis den blir for lang, kan du bare synge den litt fortere, foreslo Nilsen. Han er sikkert vant til å gi gode råd fra noen tiår på barneskolen.

Så ble det mer Prøysen. Og den delen sto selvsagt hedmarkingen Torfinn for, han som i 1949 opplevde å få ta Alf Prøysen i hånda og ikke vasket seg på tre uker etter denne skjellsettende opplevelsen. Bakgrunnen for hendelsen var at Prøysen hadde hatt en opptreden på Domkirkeodden og var på vei tilbake til byen, dvs. Hamar, til fots - med sin gitarkoffert. Og der gikk det altså slik til at Torfinns far, som ifølge den håpefulle var en framfusen kar, sørget for nærkontakt med datidens store idol. Torfinn leste to historier fra Prøysen, og mellom dem leste han "Romjulsvise", du vet den med å være fire år i romjulen, på en måte som gjør at teksten får spesiell virkning på alle oss på 60+ og deromkring. I alle fall når presidenten påstår at like bra som et bessmor'fang er et bessfar'fang.

De som sto over flere porsjoner grøt kunne så glede seg over kaffe og kransekake, og jammen vanket det et glass cognac til feinschmeckerne - før Oddvar og Jon tro til med "O helga natt". Denne sangen som ifølge historien ble sunget på slagmarken i Frankrike for 100 år siden - i en avtalt våpenstillstand mellom de stridende parter under 1. verdenskrig. En fransk soldat krabbet opp av skyttergraven, stilte seg opp i månelyset og sang denne vidunderlige melodien - på fransk riktignok - og fikk svar fra den tyske  siden i form av "Stille Nacht, heilage Nacht". Det må ha vært sterkt den gangen, og det var sterkt denne mandagskvelden.

Kvelden ble avsluttet med et gratislotteri der flere av oss kunne dra hjem med en julestjerne i armkroken - godt beskyttet mot vinterkulden utenfor. Julestjerner er nemlig spesielt vare for kulde. Kvelden ble avsluttet stående med "Deilig er jorden" - og ryddegjengen kunne sette i gang. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tipper at dette opplegget vil bli kopiert og dermed skape en ny tradisjon i klubbens snart 70-årige historie.

 

Skrevet av Johan Songe 19. desember 2017
 

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Menighetssenteret
Adresse: Kirkegata 1
Postnummer: 4950
Sted: RISØR
Land: NO
Møtedag: Mandag
Møtetid: 20:00
Møtespråk: no

ENKELT Å BIDRA TIL VÅRE FOND
STØTT TRF - TRYKK PÅ SPAREGRISEN


Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...