Fra gresshopper og lakselus til ledlys i Rwanda

Referat fra klubbmøte 2. oktober 2017

Noen foredragsholdere fascinerer mer enn andre. Baard Johannessen (54) viste seg å høre hjemme i denne kategori. Født i Lyngdal, nå bosatt på Tromøya. Med patenter world wide for medisin og metode for bekjempelse av lakselus. Med forskningsoppdrag på bekjempelse av gresshoppesvermer for FN i Afrika. Og ikke minst; med revolusjonerende tanker om hvordan løfte mørklagte landsbyer i Afrika et trinn opp på utviklingsstigen.

Biologen Baard Johannesen ble juniorekspert i FN uten å søke. På forespørsel dro han på oppdrag til det vestafrikanske landet Mauretania og ble der i tre år for om mulig å finne nye og bedre metoder for å nedkjempe store gresshoppesvermer som år om annet ødelegger store avlinger i Sahel-beltet, et område som dekker kontinentet mellom Sahara og den sørlige delen av Afrika nord for ekvator. Baards far var utdannet veterinær og skulle opprinnelig dra på oppdrag for NORAD i Kenya og ta med seg familien. Dette trigget Baard voldsomt; han følte seg litt som Pippi hvis far også dro på eventyr til Afrika. Pappa Efraim Langstrømpe lot riktignok sin datter bli igjen i Norge og endte som vi husker som negerkonge på en sydhavsøy, det var i alle fall Pippis versjon. Og for ordens skyld, ordet negerkonge brukes ikke lenger i Astrid Lindgrens bøker.

Hvorom allting er, det ble ingenting av reisen til Kenya verken for Baard eller hans far. Men drømmen om Afrika levde i den unge biologspiren fra Lyngdal. I studietiden i Oslo var radaren hans derfor innstilt på mulige oppdrag, og da forespørselen fra FN kom, via UD, var han ikke sen om å takke ja. Reisen gikk som sagt til Mauretania og hovedstaden Nouakchott  - som han helt korrekt antok ingen i salen hadde hørt om, selv om den har ca. 1 million innbyggere. Halvparten er etterkommere av ørkennomader, resten stammer fra svarte slaver fra landene rundt. Ifølge Baard var han den eneste skandinav den tiden han bodde der.

Forskningen hans ble konsentrert om gresshoppenes liv og levnet. FN bruker gjennom FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, millioner av tonn med sprøytemidler årlig som slippes ut fra fly over de enorme områdene. Baard testet ut ulike kombinasjoner av sprøytemidler med sikte på å få ned den totale mengden gift. Og for å gjøre en lang historie kort, i dette arbeidet fant han likheter mellom gresshopper og ulike typer lus, blant annet hodelus, men også lakselus, som gjorde arbeidet interessant utover det å bekjempe gresshopper i Afrika. Han tenkte på hvordan han kunne bidra til at norsk oppdrettsnæring kunne bli kvitt lakselusen på en enkel og rimelig måte - og ikke minst spare miljøet for enorme mengder legemidler. Baards oppdagelser og rapporter var ikke god latin i alle leire, og hans Afrika-eventyr endte med han ble beskyldt for å være en varsler, og fra FAO sitt hovedkvarter i Roma kom det krav om at Baard måtte avslutte sine gresshoppe-eksperimenter. Han ble kort og godt kastet ut av så vel Afrika som det gode selskap i FN og UD.

Så tok han oss gjennom en uendelighet av patentsøknader på lakselusmedisin i inn- og utland. I kjølvannet av dette fulgte løfter om samarbeid fra ulike aktører i dette kjempemarkedet, løfter som etter hvert antok form av trusler. Der hvor det er store fortjenester er det alltid noen som setter agenda selv. Dette kjenner vi fra legemiddelindustrien, produksjon av sukker og tobakk og beslektede områder. Så langt hadde ikke Baard tjent mye penger på sin oppfinnelse og de mange kostbare rettssaker som fulgte gjorde at Baard måtte finne en annen måte å tjene penger på.

Nød lærer nøgen kvinne at spinne, heter det. For Baard var løsningen minihøyttalere av merket Music Angel som han oppdaget i Thailand (tror jeg) og som han fikk enerett på å videreutvikle og dermed også salgsrettigheter til. Dette elektronikkeventyret gjorde Baard såpass velstående at han hadde råd til å kjøre striden om lakseluspatentet for norsk rett.  Han tapte i tingretten og han tapte i lagmannsretten, og jammen tapte han i høyesterett også. Men patentet er som sagt godkjent i resten av Europa, i Nord- og Sør-Amerika og i Asia. Så hva er det norsk rett ser annerledes på, undret Baard. Han kunne på møtet hos oss ikke si for mye om den videre prosess i rettssystemet, men vi skjønte såpass at siste ord er ikke sagt. Og kanskje kan han komme tilbake og fortelle hvordan det hele ender.

Historien fortsetter via Music Angel til oppladbare batterier som kan brukes til å lade mobiltelefoner og iPader, ledlamper og sågar små bordvifter. I Afrika vil utbygging av et strømnett koste enorme summer, men solen skinner dagen lang og med bruk av solceller kan det lages ladestasjoner hvor som helst. Baard illustrerte mulighetene med følgende eksempel: Skolebarn i Afrika får hver sitt ladbare batteri. Dette bringer de med til skolen som fungerer som ladestasjon. Når de kommer hjem har de med seg et batteri som gir godt leseslys i ti timer. Dermed kan de gjøre leksene sine og holde på med småarbeid utover kvelden. Slik det er mange steder, er noen landsbyer mørklagt mellom solnedgang og soloppgang - og en mengde arbeidstimer går tapt.

Baard ser for seg at utviklingen på solceller og ladbare batterier etter hvert kan føre til at folk i Afrika utenom byene også kan få strøm til kjøleskap og komfyr og air condition og små maskiner - og på den måten få ta del i verdens velstandsutvikling. I sannhet vyer, men Baard har bevist at det går an. Skolebarn i Rwanda benytter nå denne metoden. Jeg ser for meg at vi får høre mer om både lus og lyd og lys fra denne karen - og kanskje kan det dukke opp et prosjekt som egner seg for et Rotary-grant, hvem vet?

Den som vil vite mer om Baard og hans aktiviteter kan google følgende:

- Nettforsk   

- EcoLice                                                                                                                                                                                         

 - Music Angel Europe                                                                                                                                                            

 - SeaLice Resarch Norway                                                                                                                                                          

 - og selvsagt Baard Johannessen

 

Skrevet av Johan Songe, 3. oktober 2017