Behandling av kreft i munn, svelg og hals

Referat fra klubbmøte 22. april 2024

Kveldens to foredragsholdere ga oss innblikk i et fagfelt som opptar de fleste av oss, nemlig begrepet kreft. Vi ønsker å forstå hva som forårsaker denne sykdommen og vi vil gjerne vite hvordan man kan behandles hvis man først er rammet. Samtidig har ordet kreft gjennom alle tider virket skremmende , og det uttales nærmest hviskende med en undertone av dunkel mystikk. Det ble ikke bedre av at Lisa Printzell dro for de mørke gardinene og beordret lyset dempet før hun og samboer Jesper Boesen la i vei med sine temaer. Men først en liten presentasjon slik den framkom i e-posten fra Hallvard:

1. LISA PRINTZELL Tannlege/spesialist i Protetikk. Hun jobber på  Tannlegehøyskolen og  Rikshospitalet, Oslo Universitets Sykehus (OUS).

Foredrag: Avansert tannbehandling etter hode/hals kreft. 

2. JESPER BOESEN Lege/spesialist i Øre Nese Hals og Laryngologi.  Jobber som seksjonsleder  på Rikshospitalet OUS.

Foredrag:  Kirurgisk behandling av strupekreft.

 

Begge har doktorgrad og tilhører den ypperste eliten innen sitt fagfelt. Bare det å få dem til å sette seg i bilen etter jobb en mandags ettermiddag og kjøre til Risør for å "underholde" medlemmene i  Risør Rotaryklubb, avkrever respekt. Det hjelper godt at Lisa har trådt sine barnesko i Risør og at faren heter Oddvar. Det er ikke for ingenting at Lisa tok sin utdanning ved Göteborgs Universitet der Oddvar og Barbro en gang møttes og utdannet seg til tannleger, og smått om senn havnet i Risør og drev sine praksiser her.

 

Lisa var først ut med sitt foredrag. Hun ga oss et kjapt tilbakeblikk på oppvekst og utdanning som altså ble fem år med tannlegestudier i Sverige før hun etablerte egen praksis på Majorstua i Oslo og drev den i ti år. Hun erfarte etter hvert at den spesielle arbeidsstillingen tannleger har, ikke var spesielt gunstig for henne. Hun fikk problemer med muskulatur i nakke og skuldre og innså at hun burde jobbe mer spesialisert der hun kunne bruke hodet mer enn hendene. Hun solgte praksisen, fikk jobb på Rikshospitalet, etter hvert kombinert med undervisning på Tannlegehøyskolen i Oslo, og begynte sin spesialisering innen tannteknikk. Etter tre års studier ved siden av jobb og familie, var hun klar for neste trinn - en doktorgrad i protetikk som hun forsvarte i 2023. Protetikk er kunstige erstatninger til å behandle manglende eller ødelagte tenner. Det protetiske arbeidet kan enten festes på naturlige tenner eller implantater i kjeven. Behandling med bittskinne, proteser, kroner og broer hører med i protetikken. Selve framstillingen av de kunstige erstatningene utføres av tannteknikere. 

 

Etter disse relativt ufarlige fakta, tok Lisa oss med inn i sin hverdag. Gjennom ord og bilder viste hun hva som skjer når noen får kreft i munnhulen. Hun advarte om at noen av bildene kunne virke ganske dramatiske, og det kan jeg bekrefte. Hun fortalte at én av tre av jordens befolkning en eller annen gang vil stifte bekjentskap med en kreftsykdom. 5 % av tilfellene vil dreie seg om kreft i hode/hals og 50 % av de rammede vil ikke overleve sykdommen. I Norden er tallene noe bedre. Under 3 % av krefttilfellene vil dreie seg om hode/hals og dødeligheten er 30 %. Denne kreftformen vil for de fleste skyldes bruk av tobakk eller alkohol, særlig i kombinasjon. Det positive er at 70 % av de som rammes vil kunne rehabiliteres, og det er der Lisas arbeid med protetikk kommer inn. Midt i alt det blodige som Lisa lot skinne fra skjermen, så vi eksempler på en lappeteknikk som savner sidestykke. Proteser formes og festes med de utroligste teknikker inne i munnhulen, om mulig festet til gjenværende tenner, om slike fins, eller til kjevebeinet hvis det fortsatt er intakt. Problemet er ofte at slike strukturer gjerne er ødelagt av stråling, som er en nødvendig del av behandlingen. Og da må man ty til andre metoder. Den mest fantastiske i så måte må være der man henter ut pasientens leggbein og transformerer den til et nytt kjevebein. Hele tiden ser man etter måter å montere implantater på slik at man kan feste trykk-knapper og smekke protesen på plass. Disse kan pasienten selv ta ut - som et gebiss - rengjøre og sette tilbake. Det viktigste for Lisa er at pasienten etter behandlingen kan snakke forståelig, spise og drikke og ha et så brukbart utseende som mulig. Overraskende mange av pasientene prioriteter disse i en annen rekkefølge. De fleste vil gjerne beholde sitt opprinnelige smil bestående av egne tenner, og må gjennom en liten sorgprosess før de aksepterer legens anbefaling. Med dette lille hjertesukk overlot hun scenen til Jesper.

 

Jesper Boesen kommer fra Nakskov på Lolland, Danmarks sydligste øy, eller ø som det heter der nede. Nakskov er en havneby som i 70 år var kjent for sin skipsbyggervirksomhet. Den opphørte i 1986. Senere har produksjon av vindmøller (Vestas) og sukkerproduksjon overtatt. Skipsbyggehallene er nå boliger på kaikanten, med fritidsbåter fortøyd i gangavstand fra boligen. Verden ser ganske lik ut mange steder, ikke sant? Jesper kom som nyutdannet lege til Norge i 2005 og havnet året etter på Øre/nese/halsavdelingen på Rikshospitalet. Egentlig hadde han tenkt å bli øyelege, men følte seg så godt tatt imot på ØNH at han rett og slett ble værende der. Han fikk Kjell Brøndbo som mentor, og da var løpet lagt. Hans løpebane skulle bli strupekirurgi, eller laryngologi som det heter på fagspråket . De som vil vite mer om den legendariske Kjell Brøndbo og få enda mer kunnskap om tema strupekreft, kan klikke seg inn på tidsskriftet "Munn og mæle" via lenken under.

 

Jesper tok oss på sitt sjarmerende danskpregede norsk inn i en verden der både synlige og usynlige krefter råder. Ved hjelp av bilder, videoer med lyd, og en del blodige eksempler på kirurgi i et område av kroppen som få har tilgang til, fikk vi se hvordan luftrør og spiserør samarbeider og til tider motarbeider hverandre. Alle har vel opplevd å ha svelget feil, man spiser og snakker og ler, og plutselig har en matbit eller en skvett vann funnet feil løp. Dermed blir det harking og hosting, og kanskje et dunk i ryggen, til alt er på plass igjen. Når man får strupekreft, må kreftsvulsten fjernes. Og da følger noen ganger selve strupen med. Jeg datt litt av noen ganger, men mener å forstå at stråling er noe man går mer og mer bort fra og erstatter med kirurgi. Dette på grunn av strålingens mange bivirkninger. De fantastiske videoene Jesper viste oss gjorde det mer enn tydelig at i strupen sitter lyden. Så når man fjerner strupen, fjerner man også taleevnen. For selv om strupen på en måte er usynlig, har den en absolutt oppgave som "portvakt". Den beskytter luftveiene, den modellerer luftstrømmene og sist men ikke minst, den danner stemme. Så da blir løsningen følgende: Man opererer ut strupen, kutter luftrørets forbindelse med munn og nese og lager et nytt luftinntak i halsen. Dermed sitter man igjen med to atskilte rør, et spiserør og et luftrør. Med det kan kroppen leve greit, men pasienten har ikke stemme. Og da blir ikke livet så enkelt. Så har vitenskap og forskning greid det kunststykke å finne opp en ventil som fungerer som en falsk strupe. Man lager en forbindelse mellom de atskilte rørene i halsen slik at det er mulig å slippe luft inn i spiserøret. Her må jeg innrømme at min legevitenskaplige forståelse er på tynn is, men pytt. I alle fall får man tilgang til stemmebåndene via denne forbindelsen, og når pasienten trykker på ventilen som sitter i halsen, slippes luft inn og aktiverer stemmebåndene. Pasienten snakker! - Å herliga London! som de sier i Stavanger. Tenk så finurlig vår kropp er, og tenk så langt legevitenskapen har kommet. 

Jesper fortalte hvordan selve operasjonen foregår. Pasienten ligger på ryggen. Man spenner fast diverse remedier slik at man har tilgang til pasientens svelg via rørsystemer, og så starter arbeidet med å skjære bort angrepet vev ved hjelp av laser. Legen ser inn i et mikroskop, armene hviler på spesialtilpassede armlener, venstre hånd opererer joysticken og høyre ben styrer farten (?). Litt fantasi tenker jeg kan passere, det er i alle fall slik det foregår når man kjører bil. Og da er det sikkert lurt å bruke en form for overføringsteknikk. Vi er kjent med begrepet kikkhullskirurgi. Det blir på en måte det samme, bare at her har man kikkhull fra naturens side gjennom nese og munn. Til slutt viste Jesper det siste nye. En robot som gjør inngrepet styrt av en operatør som ikke en gang behøver sitte i samme rom. Alt foregår digitalt og automatisert.

 

Før lyset ble slått på og gardinene trukket fra, fikk vi se hvordan det nye Rikshospitalet vil se ut i 2031 når det er bygd ut med ytterligere 140.000 m2 og slått sammen med Ullevål. En utrolig forestilling!   

https://online.flippingbook.com/view/794840/16/

Skrevet av Johan Songe 23. april 2024