Referat fra fiktivt møte 10. april 2023

Vi har ingen tradisjon for å skrive referat fra møter som ikke har funnet sted. Og det kommer neppe til å skje igjen. Men altså gjør vi denne gang et unntak.

9. april 2023 var en søndag. Med det til følge at påfølgende mandag var 2. påskedag og møtefri i Rotary. Da var det denne referent kom på den glupe idé å lage et kort referat basert på det våre eldste medlemmer husker fra 2. verdenskrig. Som tenkt, så gjort. En rask skanning av matrikkelen ga følgende resultat:

Ni av våre medlemmer er født før eller under krigen. Jeg begynte bakerst, altså med den yngste av de ni. Reidar ble født 31. mars i fredsåret. Antagelig ikke mye å få ut av ham om dette tema. Jeg kom til samme konklusjon med de tre neste; Svein Tore født 20. desember 1944 og Nils og Ottar født henholdsvis 28. juni og 11.mars samme år. Da jeg kom til Inge som er født 22. mars 1943 tenkte jeg lenge og grundig på hva jeg skulle si hvis han mente å ha noen krigsminner. Han får ha oss unnskyldt, jeg spurte aldri.

En som var to år da Inge ble født, nemlig Olav, født 23. mars 1941, skulle teoretisk kunne ha minner fra krigen. Jo da, Olav vokste opp i Bogstadveien i Oslo og husket godt tyske soldater som marsjerte på brosteinene i retning Majorstuen. Deres jernbeslåtte støvler lagde antagelig mye lyd. Han husket også at de måtte flykte ned i kjelleren ved flyangrep. Ikke dårlig av en tre-fire åring.

Nestemann på vår lille adelskalender er Thorleif, født 5. november 1940, som også hadde sin oppvekst i Oslo, nærmere bestemt i Colletts gate mellom St. Hanshaugen og Alexander Kiellands plass. Han husker tyske soldater som marsjerte mot Alexander Kiellands plass der de hadde etablert en leir. Og i likhet med Olav husker han at de måtte gå i kjelleren ved flyalarm. Det var imidlertid en storveis opplevelse for barna. Da vanket det nemlig  nystekte boller. Et annet minne Thorleif har var at han og andre smågutter syns det var spennende å snike seg inn i tyskernes leir. Han er fortsatt forundret over hvor fritt soldatene lot dem reke omkring, og de ble til og med påspandert godterier, som tross sterke advarsler hjemmefra ble tatt imot og fortært med stor glede. Noe annet som småguttene fant interessant, var noen "sølvpapirkuler", som han kalte dem, store som baller. De var det fristende å stjele. De ble alltid oppdaget, og da var det en tupp i baken og ut av leiren. Thorleif vet fortsatt ikke hva disse sølvpapirkulene var, men han tenker det kunne ha sammenheng med noe sambandsutstyr.

Endelig er turen kommet til en som opplevde krigsårene i Risør. John Thomas er født 2. desember 1935. Da krigen kom bodde familien Axelsen i Tangengata like utenfor Hukken. John Thomas husker en kveld de hadde satt seg til bords for å spise at to tyskere stima inn uten å banke på. Det viste seg å være sjefen for styrken i Urheia og hans adjutant. De gjorde det klart at de var på jakt etter et sted å etablere ei vaktstue med oversikt over havna. Men da han fikk se denne familien - mor og far og fire barn - som var i ferd med å bli fratatt sin matro, sier han til adjutanten: ABER HIER KÖNNEN WIR NICHT BLEIBEN! Hvorpå de forsvant like fort som de kom, og de kom aldri tilbake. Så vidt John Thomas erindrer fant de egnet lokale på Tollboden. For øvrig husker han ikke at familien led noen overlast i krigsårene. Cornelius leverte øl til tyskerne i Urheia der de hadde etablert en kantine som minnet om en bierstube. Militært husker han at tyskerne hadde øvelser i byen. Ved Danielsens trapper hadde de montert en imponerende mitraljøse som dekket gateløpet fra Torvet og utover. Der var han og klassekameraten Carl Walter støtt og stadig på visitt i håp om at de skulle få se den i bruk, noe som aldri skjedde. Det sterkeste minnet er fra fredsdagene. Allerede 7. mai var gata full av folk som jublet og sang.

Da gjenstår bare én, og det er selvsagt en bergenser. Truls er født 23. august 1930 og var faktisk tenåring da freden kom. Han har mange minner, og de første har han fra Fjøsanger der han vokste opp. De bodde like ved Gamlehaugen, Hans Majestet Kongens residens i Bergen. Det lille slottet er ført opp nærmest som en borg og troner på en grønn og frodig haug. Og de av oss som har vært der husker sikkert de enorme rhododendronbuskene som omkranser borgen. Og det er disse buskene på Gamlehaugen som dominerer Truls sitt minne. For da tyske fly kom inn fra Vågen på jakt etter norske soldater, med snatrende maskingeværer, var området som utdødd. Ikke en norsk soldat å se.  Men så snart flyene forsvant oppover mot Fana, kom soldatene krypende frem fra buskene. Bedre kamuflasje enn en skikkelig rhododendronbusk fantes ikke.

Truls kunne sikkert hentet fram andre opplevelser, han var tross alt nesten 10 år ved krigsutbruddet.  Men artikkelen var aldri ment å være altomfattende, mer som en liten minnebok for oss som bare har hørt om krigen.   

Skrevet av Johan Songe 24. april 2023

Publisert av Frans Karlson 24. april 2023