Brødrene Solstad: Ferskvarebutikken på grensa

Referat fra klubbmøte 30.1.23    

Med fare for å gjenta meg selv; klubbens program er en sann og salig blanding av kalde fakta og humørfylt pølsesnakk. Det fikk vi til fulle bevist på siste møte der gladguttene Tore og Cato gjestet oss.

Da vi ankom salen lyste et fargerikt bilde av butikken deres på Brokelandsheia på skjermen.  Mens Cato sparket showet i gang, romsterte Tore i det medbrakte varmeskrinet. Det glimtet i blankt knivstål - jeg syns det virket som presidenten trakk seg litt unna. Han kjenner dem godt og var tydeligvis forberedt på det meste. En liflig duft av nyrøkt pølse snek seg inn i nesegangene våre. Sesam! Der åpenbarte det seg en haug med pølsesnabber i en blank aluminiumsform som Tore sendte på rundgang med klar beskjed: - Her skjer det ingenting før dere har smakt på pølsa mi!  Heldigvis sendte han kniven med rundt, for de fleste valgte å dele med sidemannen. Målet på en pølsesnabb er litt annerledes i de indre bygder enn her ved kysten.

Til lyden av lett smatting og anerkjennende nikk kunne Cato komme i gang og fortelle historien om butikkeventyret på Brokelandsheia. Det startet med foreldrene. Faren  har en fortid hos Doster & Knudsen i Risør, noe Tore mente var greit nok, men fra nå ville han ikke høre ett ord om Dosters pølser.  Men altså foreldrene. Arne Kristian og Duddu Solstad startet butikk på Fiane i 1986. Siden Arne Kristian er pølsemaker, hadde bygda plutselig fått sin første kjøttdisk! I1996 flyttet butikken til Brokelandsheia. Etter noen år ble også denne butikken for liten, og i 2008 ble dagens butikk bygget. Sønnene Cato og Tore driver i dag butikken videre, sammen med en tredjemann som eier 10 %. Hver jul kommer imidlertid Arne Kristian innom for å lage den berømte sylta!

Eurospar Brokelandsheia er den butikken i kjeden mellom Tønsberg og Stavanger med størst omsetning, og tallene er nesten ikke til å tro. Fra en omsetning på 2 millioner kroner i 1986, rundet de i 2021 hele 175 millioner! Tallene for 2022 er ikke helt klare ennå, men det ligger an til en liten nedgang til drøyt 160 millioner, noe de forklarte med slutt på pandemiens ringvirkninger. De la ikke skjul på at de hadde et skikkelig løft i 2020 og 2021 nettopp på grunn av reisebegrensningene. Det var også da de innførte undertittelen "Ferskvarebutikken på grensa". Denne gimmicken har slått godt an hos Harry-handlere i mils omkrets. Så er det vel ikke rart at butikkens "Ord for dagen" har følgende faste oppfordring: Se mulighetene! Omsetningen av ferskt kjøtt nådde i fjor 35 millioner kroner, og de solgte fisk og skalldyr for 10 millioner - godt over omsetningen til Kragerø Sjømat som Tore liker å sammenligne seg med. Han bor på Helle i Kragerø og kjenner fiskehandlerne hos vår nabo i Telemark.

Brødrenes filosofi er at kundene skal være fornøyd etter et besøk hos dem. De satser på gode tilbud hver dag, og ser verdien av at alle som jobber hos dem skal ha fagkunnskap. Alle heltidsansatte har fått tilbud om å ta fagbrev i et butikkrelatert yrke. De har kokker, sjømathandlere, pølsemakere, butikkslaktere og butikkansatte med fagbrev i kontorfag og butikkfaget. De har følgende verdier:

 

- Hardt arbeid!

- Smittende entusiasme!

- Ingen sutring!

- Dønn lojal!

 

I likhet med Den lille dyrehage som vi nylig fikk presentert, leter brødrene kontinuerlig etter  muligheter for redaksjonell omtale. De annonserer ikke. De bruker sosiale medier i sin markedsføring, og deres filmsnutter av Tore med slakterkniven er viden kjent. På spørsmål om hvem som lager disse, var svaret: - Det gjør vi selv! Og som Tore la til: - Det er ikke alle opptak som blir like gode, men vi legger dem ut likevel! Jeg tenker i mitt stille sinn at dette er noe av hemmeligheten; det meste av det vi omgir oss med i hverdagen handler om en form for underholdning. Det har guttene på heia skjønt. Kommer det en filmsnutt som er skikkelig dårlig, vet de at det blir en snakkis blant følgerne deres, og målet er nådd. Apropos begrepet følgere. Og her måtte en eldre analog skribent ty til Google for å oppdatere sine kunnskaper. Der står å lese: Når noen liker en side, viser vedkommende støtte for siden, og ønsker å se innhold fra den. Siden vises som likt i Om-delen av personens profil. Når noen følger en side, betyr det at vedkommende kan motta oppdateringer om siden i oppdateringen sin. Så mye om den saken. Poenget er uansett; det tar tid å opparbeide en "portefølje" av følgere. Det kan ta årevis å skaffe seg 3.000 følgere, men å gå fra 100.000 til 110.000 kan være gjort på én måned. Dette kalles spredningseffekt. I det herrens år 2018 satte brødrene seg som mål å komme opp i 150.000 følgere i løpet av fem år. Det anså de selv for å være ganske hårete, men pytt. Små mål gir små resultater, mens store mål gir.. ja, nettopp! Hvis jeg forstår de tall som vises når jeg åpner siden deres, har de nå passert 170.000 følgere!

 

Da REMA 1000 annonserte at de ville åpne butikk på Brokelandsheia for få år siden, fikk brødrene antydning til nyver mellom øyenbryna, og tenkte: - Hva nå? Må vi bare legge ned?? Men så tok kamplysten over, nyvene ble borte og de sa: - Kom an, trønderf..., vi er klar!! I sitt foredrag var de klar på at Rema-etableringen var det beste som hadde skjedd dem, fordi de ble tvunget til å tenke nytt. Dette "nye" var å se på alternative måter å omsette mat en gros på. Det resulterte i etableringen av bedriften PVH AS i 2018. I kjelleretasjen til tidligere Tellefsdal på Fiane bygde de opp nok et eventyr. Ideen om Partivarehandel - som PVH står for - hadde 29 millioner i omsetning første året. Tre år senere omsatte de - med tre ansatte - for 241 millioner! Snakk om vekst! Diverse kapitalsterke miljøer begynte å snuse rundt, og sommeren 2022 solgte de hele konseptet til oppkjøpsfondet Summa Equity for en pen sum, jeg vil anta noen titalls millioner, men hvor mange vet vi foreløpig ikke. De fortsetter som del av kjedekonseptet Holdbart AS som i tillegg til Brokelandsheia har butikk på Stoa og 10-12 andre steder i Sør-Norge. Det fører for langt i dette referatet å gå inn på ytterligere detaljer, men jeg oppfordrer alle som er interessert: Følg med i neste bolken, folkens. Her blir det garantert mer moro!

 

Jeg avslutter med den kostelige historien om forhistorien til VM i syltelabbspising som fant sted under Brokelandsheia-dagene i 2006. En skikkelig syltelabb-entusiast bosatt i Oslo kom - i drosje - til Solstad-brødrene på Brokelandsheia for å handle. - Hmm, tenkte de, - dette må vi kunne utvikle. De kontaktet Rune Hagestrand og fikk en plass i programmet. Det var først snakk om NM, men så sa de: - Det må jo kunne gå an å arrangere VM! Og slik ble det VM i Gjerstad for første - og kanskje siste? - gang. Det deltok 28 nordmenn og én finne, han også bosatt i Gjerstad. Jeg husker ikke de sa noe om hvem som vant, men hvis de sørget for at det var finnen, blir jeg ikke overrasket. 

 

Mette på inntrykk vandret vi sakte hjem mens pølsebitene rumlet i magen.

 

Skrevet av Johan Songe, 3. februar 2023