Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i Norge - på svensk.

Referat fra klubbmøte 19. september 2022

Kveldens møte startet med en tre-minutter fra past president Knut som hadde fått hyggelig e-post fra selveste Shekhar Mehta dvs. verdenspresidenten i Knuts presidentår. The Big Boss var mer enn fornøyd med Risør Rotaryklubbs program for medlemsutvikling, og vi var blant de åtte klubbene i D2290 (av 41) som fikk slik heder. Selv med min til tider upålitelige hukommelse tror jeg det må være første gang vi har fått brev fra verdenspresidenten. Gratulerer Knut!

Så var det duket for kveldens foredragsholder, Britt Arrelöv, pensjonert byråkrat i det svenske helsevesen med utdanning og praksis som spesialist i allmennmedisin. Hun kalte foredraget sitt for "refleksjoner" rundt temaet. Innledningsvis fikk vi vite at OECD har beregnet at 15 % av alle ressurser innen sykehusvesenet går til å bøte på pasientskader, og at så mye som 10 % skyldes feilaktig medisinbruk. Dette er tall som får de fleste av oss til å heve i hvert fall ett øyebryn, og i tillegg bidrar til å skape enda mer usikkerhet for de av oss som enten selv har opplevd ugrei behandling eller er pårørende for slike tilfeller.

Før Britt gikk nærmere inn i egne analyser og refleksjoner rundt disse, fikk vi hennes tanker rundt det hun på svensk kaller "god vård" som på norsk blir mer eller mindre "trygg behandling". Trygg behandling er ikke et begrep som kan defineres som en standard, ettersom vår opplevelse er basert på oss som individer - med alt det innebærer av fysisk og psykisk mangfold. Altså må god behandling være det den enkelte opplever å få når man har behov for helsetjenester, eller man er pårørende. I sannhet en mangslungen side av temaet.

Britt snakket om hvilke rammer helsetjenestene har: Lover - Etiske regler - Økonomi - Medisinske retningslinjer. Ikke minst har penger fått en stadig større oppmerksomhet, og utviklingen innen privat helsearbeid skyter mer og mer fart. Mange av aktørene er dyktige på sine områder enten det gjelder operasjoner eller annen type behandling. "De gjør det de skal" sa Britt, og la til at dette samtidig er en trussel mot den helhetlige behandlingen fordi den menneskelige faktoren blir stadig mer diffus. Og den blir ikke bedre av digitalisering innen helsevesenet med blant annet nett-leger og utviklingen på pleieområdet. Sykehusene blir i stadig sterkere grad et akuttmedisinsk tilbud. Rekonvalesensen skal foregå enten i hjemmet eller på kommunal institusjon. Antall institusjonsplasser blir stadig færre, altså blir fremtidens pleietrengende henvist til eget selskap, i beste fall sammen med nære familiemedlemmer eller pårørende, og raske besøk fra hjemmetjenesten.

Den største utfordringen for "god vård" tror Britt er personalbristen, altså mangel på hender i arbeid i helsesektoren. Mange unge vil ikke jobbe ubekvemt med nattevakter og helgearbeid. Dette sammen med nærheten i allmennhelse blir borte. Her la Britt til at nærhet ikke må gå på bekostning av kvalitet. Hun er redd folk ikke alltid forstår hvor viktig kompetente miljøer er for pasientsikkerheten. Når man går i fakkeltog for å beholde et helsetilbud som i liten grad tilfredsstiller behovet for kvalitet, har man gjort seg selv en bjørnetjeneste.

I den påfølgende spørsmålsrunden som ble både lang og følsom, der vi fikk ta del i enkeltes personlige opplevelse både som pasient og pårørende, fikk Britt anledning til å utdype så vel temaer som egne refleksjoner. Vi var innom Flekkefjords-legen som til tross for gjentagne feilbehandlinger fikk fortsette sine halsbrekkende kirurgiske operasjoner i årevis, og ikke minst sykehusledelsens ansvarsfraskrivelse i samme sak. Vi diskuterte samtykkekompetanse og egenverd; når er man ikke lenger i stand til å ta de "riktige" valg for seg selv? Her kan både medisinske retningslinjer og jussen måtte bryne seg på etiske regler. Et annet tema var tryggheten ved å bli gjenkjent. Altfor store miljøer har gjerne gjennomtrekk av fagpersonell, mens de mindre kan ha flere "faste". Men alt for nær og alt for små kan gå ut over kompetanse. Her ble legekontoret på Søndeled gjerne nevnt.

Avslutningsvis samlet Britt trådene i sitt reflekterte foredrag og oppsummerte slik: "Kvalitet kan måles mot hva som bør være mål for behandlingen; nemlig helse, sosialt samliv og livskvalitet".

 

Skrevet av Johan Songe 21. september 2022