Referat fra klubbmøte 4. juli 2022
Det er alltid stas å få besøk av ungdom med røtter i så vel
Risør som i klubben. Når det så gjelder kveldens foredragsholder er hun til alt
overmål datter av en PDG, Past District Governor for uinnvidde. Dessverre døde
Fred for et snaut år siden. Han hadde definitivt vært en stolt tilhører i
klubblokalet denne mandagen. Før vi går til Elisabeths foredrag er det
fristende å ta inn noen linjer fra minneordet om Fred som står på hjemmesiden
vår:
"Freds Rotary-hjerte banket først og fremst for
organisasjonens internasjonale aspekt. Han var glødende opptatt av prosjekter
med samarbeid på tvers av landegrenser. Fred
var også en drivkraft i det såkalte ShelterBox-prosjektet, en
internasjonal veldedighetsorganisasjon for katastrofehjelp, som gir nødhjelp og
andre hjelpemidler til familier rundt om i verden som har mistet hjemmene sine
i katastrofe eller konflikt - og som Rotary har gått i partnerskap med."
Så er det kanskje ikke så underlig at
Elisabeth gjennom 20 år i norsk UD har spesialisert seg på oppdrag i områder
der kriser og konflikt ikke er unntaket, men regelen. Ja, vi snakker Afrika.
Hennes tittel er avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet i det som på engelsk
kalles "Section for the Horn of Africa and West-Africa" - øverst i
det beltet som deler Afrika i det vi kaller Afrika sør for Sahara, for å si det
litt komplisert. Afrika er ikke en enkel verdensdel å forklare, men vi kan jo
begynne med at Afrika består av 54 land eller uavhengige stater, og en del mer
eller mindre selvstyrte (les: egenrådige) enklaver som ikke har formell status
som land eller stat. Seksjonen hennes har ansvar for i alt 24 land, og det er
ikke småstater vi snakker om. De som har forsøkt å legge et europeisk land av
en viss størrelse f eks Frankrike inn i et land i dette området, la oss si
Mali, vil bli forskrekket over hvilke enorme landområder det er snakk om.
Elisabeth
knyttet sine betraktninger i stor grad til det vi kan kalle "Norges
interesser". Og de er såmenn ikke få, selv om vi er et lite land med svært
få mennesker. Det har sammenheng med at Norge faktisk er en stormakt i visse
sammenhenger. Vi har ressurser (olje og fisk) og vi har en strategisk
beliggenhet mellom Atlanteren og Russland. Vi har suverenitet over Svalbard, vi
har ansvar for utdeling av Nobels fredspris og vi har generalsekretæren i NATO.
For ikke lenge siden hadde vi også Europarådets generalsekretær, Torbjørn
Jagland, på toppen av alt bosatt i Risør. Norge har hatt rolle som fredsmegler
i mange konflikter, og vi blir lyttet til kanskje først og fremst fordi vi ikke
har særinteresser verken politisk eller økonomisk. Norge har heller aldri vært
koloniherre, slik mange land i Europa har, med en historie de må slite med også
i våre dager.
Dette med
Europas kolonihistorie er jo en konfliktårsak i seg selv. Afrikas grenser er i
betydelig grad tegnet av "utenforstående" basert på kolonimaktenes
egeninteresse, og lite hensyn er tatt til de folkegrupper og stammer som
opprinnelig befolket det enorme landskapet. Intet kontinent har i samme grad
som Afrika gjennomlevd kontinuerlige kriser, det være seg tørke og matmangel,
krig og uro, epidemier og klimautfordringer. Verdensmakter som Kina har med
sine langsiktige strategier for råvaretilgang og utvikling av eksportmarkeder
relativt lett kunnet få fotfeste ved å tilby landene prosjekter innen
infrastruktur; veier og jernbane, telenett etc. Derfor var det bare halvparten
av landene i Afrika som voterte da FNs hovedforsamling hadde Russlands invasjon
av Ukraina på dagsorden. De ønsket rett og slett ikke å opptre som om de hadde
valgt side i konflikten.
Mange land i
Afrika har stor utenlandsgjeld - i tillegg til den de har gjennom IMF og andre
offisielle finanssystemer, særlig til Kina. Når det gjelder USA og Vesten for
øvrig handler interessene stort sett om de sikkerhetspolitiske forholdene.
Europeisk migrasjonspolitikk er sterkt preget av menneskesmuglingen som foregår
fra Afrika til landene rundt Middelhavet. Elisabeth viste kart over områder der
verdien av menneskesmugling er en stor
del av regionens økonomi. I det hele tatt er ulovlig handel over synlige og
usynlige grenser betydelig, og områdene er så store at regjeringsmaktene ikke
har mulighet til å føre kontroll.
Norske
rederier var sterkt berørt da somaliske pirater en periode angrep handelsfartøy
i Aden-bukta. Etter koordinert internasjonalt diplomatisk og militært samarbeid
har denne trafikken stoppet opp. Men bare for å bli flyttet til Guinea-bukta. I
2020 skjedde 95 % av alle tilfeller av kidnapping av sjøfolk for løsepenger i
dette området, særlig med utspring i Nigeria. Dette alene gir grunnlag for
norsk deltakelse i internasjonalt diplomati for å nedkjempe problemet, blant
annet gjennom en egen resolusjon om maritim sikkerhet i Guinea-bukta i FNs
sikkerhetsråd. Tiltakene er ofte å komme med forslag til alternativ virksomhet
som gir disse landene insentiver til selv å rydde opp og lovverk som muliggjør
etterforskning og straffeforfølgning. Vest-Afrika er også en interessant partner
for Norge på grunn av områdets fiskeressurser og maritime interesser generelt.
Her kan Norge bidra med faglig kunnskap om forvaltning slik at landene bedre
kan utnytte ressursene på en bærekraftig måte.
Elisabeth
avsluttet med at det tross alt er lyspunkter å finne i denne delen av Afrika. Noen
land som f eks Ghana kan være av interesse å investere i. Norge har som uttalt
mål å øke sin eksport med 50 % og hvor finnes mulighetene? Europa er stort sett
mettet. USA er et krevende marked ikke minst på grunn av særskilte amerikanske
ansvarslover, og i Asia har vi hentet ut det vi kan på mange områder. Dermed
peker Afrika seg ut. Dessuten går det framover med afrikansk arbeid for
klimatiltak og naturvern, bedre beskyttelse av sivile i konfliktområder,
kvinners rettigheter og mye annet som vil ha stor betydning for Afrika som en
likeverdig handelspartner.
Spørsmålsrunden
avslørte stort engasjement i salen, og Elisabeth svarte åpent og utfyllende på
alt. Nok en lærerik mandagskveld i Risør Rotary.