En fengslende opplevelse

Klokken 17:00 forlot Risør Tur og Taxi's flaggskip Torvet med 17 forventningsfulle passasjerer. Etter hvert sluttet ytterligere 15 seg til, og dermed startet gjetteleken: Hvor skal vi denne gang? John Thomas var som vanlig hemmelighetsfull og viste stort sett til komiteens administrerende direktør  (les: Inger Lise) som ifølge han hadde hånd om det meste.

Kloke hoder tenkte så det knaket, og da vi svingte til venstre i Vinterkjær var alle enig om at vi skulle vestover. Godt resonnert. Ved Grenstøl tok vi av, altså enten Tvedestrand eller Vegårshei/Åmli. Til høyre i rundkjøringen betydde at Tvedestrand var skrotet. Egentlig ikke uventet. På Fiane svingte bussen ned på gamle Statoil vest, nå nedlagt, og alle ble beordret ut. Det som ventet var verken kjeft eller formaninger, men et glass perlende frisk rosévin. 

John Thomas kikket på klokka, så bar det avsted vestover gamle E18. Ved Harebakken gikk diskusjonen; Arendal eller Grimstad? Mens vi kjørte rett forbi krysset og vi grublet videre, svingte sjåfør Åge av mot Froland. I rundkjøringen ved trafikkstasjonen fikk vi en gratis runde slik at John Thomas fikk fortalt om sin opplevelse da han selv fikk førerkort - i 1956, tror jeg.

Etter to runder i rundkjøringen krysset vi E18 og tenkte at nå skal vi tilbake til Arendal. Men på området ligger to svære bygg; brannstasjonen og politistasjonen. Og valget falt på det siste. Der ventet Yngve Stiansen, seksjonsleder for patruljetjenesten i Østre Agder. Han viste seg å være en tålmodig og kunnskapsrik guide som tok oss rundt i bygget fra passeksjonen via avhørsavdelingen, arresten og garasjen til saksbehandleretasjen med kantine - som visstnok ikke var kantine, men et spiserom - og til fasilitetene i underetasjen bestående av personalrom, dvs. garderober og trimrom og en 50 meters skytebane.

Bygget ble tatt i bruk for seks år siden og kostet 200 millioner kroner. Det er hovedsete for Driftsenhet Øst og har nettopp fått ny leder, Terje Gundersen, som kommer fra stillingen som politistasjonssjef i Grimstad. Ifølge guiden vår Yngve ble dette positivt mottatt av de ansatte. Patruljetjenesten som Yngve leder har tre patruljebiler til disposisjon. De er på patruljeoppdrag i Østre Agder døgnkontinuerlig og styres fra operasjonssentralen ved politivakta.

Politistasjonen rommer også politijurister, krimteknikere, etterforskere og andre ansatte som skal betjene fire andre driftsenheter i Agder politidistrikt. Totalt antall ansatte knyttet til stasjonen er således i overkant av 100. I arealene, som er i underkant av 5800 kvadratmeter, er det blant annet plass til publikumsekspedisjon, politivakt, arrest, avhørsrom, krimteknisk laboratorium, 50 meters skytebane, garasjeanlegg for politibiler, garderobeanlegg, hundestall, luftegård for hunder, beslaglager, hittegodslager, kontorer, spiserom og møterom. 

Yngve Stiansen svarte villig og ærlig på alle spørsmål, bortsett fra noen som touchet inn på områder som vakttjeneste for kronprinsfamilien når de er på hytta si i Risør. Etter en drøy time var både vi og han fornøyd. Han hadde vært på jobb siden kl. sju. Han kunne ikke ta imot gaver eller andre bestikkelser, som han sa, men aksepterte å få overrakt et båtratt med innebygd klokke som han kan henge på kontoret eller i kantina. Et overraskende og vellykket besøk. Og takk for oss!

Tilbake i bussen var alle enig om at nå ventet dampende gryter et sted i Arendal. Åge sto imidlertid på gasspedalen forbi Harebakken, så hva nå? Det begynte å gnage litt i mageregionen. Men verken turleder eller hans (vise)administrerende røpet med en mine hvilke planer de hadde. Kort fortalt; da bussen svingte av mot Risør i Vinterkjær var det bare to alternativer igjen: enten ei pølse på CircleK eller brød med gulost i de respektive hjem. De som skulle av i Bossvika ble såpass urolige for så vel logistikken som kroppens ve og vel at de ved Moen sendte Roger fram til turleder for å spørre (forsiktig) om det de lurte på. Han kom raskt tilbake med beskjed om ikke å bekymre seg, dette skulle gå bra!

Og før noen fikk sukk for seg vrengte Åge bussen inn på grusveien mot Hjembu: Aha! Elgsuppe med flatbrød!! Nam! På Hjembu ventet Hanne med bordene dekket på låven. Ikke før hadde vi satt oss så kom hun og assistenten med fat med nystekte rundstykker og rykende varm.. hva tror du? Fiskesuppe! Det hadde ingen gjettet. Kremet fiskesuppe fullstappet med fiskestykker og grønnsaker med tyggemotstand. Går det an å få det bedre? Noen bevilget seg sågar et glass vin, og praten gikk livlig fram til halv ti, og John Thomas konstaterte at nå var det gunstig å bryte opp, slik at vi hadde fint vær på hjemturen.

Åge skulle neste dag på Harry-tur til Strømstad. Han hastet nok derfor hjem og feide opp bakken til Hjembutoppen. Han hadde det så travelt i svingen ut på Risørveien at bakenden av bussen skrapte nedi. Jaja, den har vel vært gjennom verre. Okke som; da vi hadde satt av folk i Bossvika og på Lindstøl og var midt i EB-bakken kom det noen advarende klynk fra instrumentpanelet foran Åge - og bussen stoppet. -Motorfeil! leste han i det opplyste displayet. 12 mennesker forlot bussen og tok beina fatt. Hva som skjedde videre med de 15 som ble igjen vites i skrivende stund ikke. Forhåpentligvis slapp de å overnatte. Mens vi som ofte får høre at vi bor langt fra folk, fikk plutselig kort vei hjem. Den som ler sist ler best!

En tur vi vil huske! Takk til Inger Lise og John Thomas. Og til Thorleif som ga meg ideen til tittel på referatet da han stakk hodet inn i en av glattcellene på politistasjonen.

 

Skrevet av Johan Songe 24. mai 2022